Rusmakten blant ungdommen

Vi har alle sammen vært ungdommer, og har våre personlige erfaringer og har våre relasjoner med ungdomstiden. For mange så er ungdomstiden den perioden i livet som er det mest krevende man opplever. Man møter nye utfordringer og krav, som stilles fra våre venner, familie og ikke minst samfunnet forøvrig. Når man skal leve opp til de forventninger som stilles fra venner, fra familien og de krav som stilles fra samfunnet, så kan man fort oppleve en håpløshet, og at kravene stilles for høyt i forhold til forventningene man selv har. Det oppleves at det ikke er noen sunn balansegang mellom krav og våre personlige forventninger.

Det første man opplever i ungdomstiden, som er av en viktig karakter, kommer i en alder av 15-16 år, hvor man skal velge studieretningen man ønsker å utdanne seg innenfor. Det er rundt denne tiden samfunnet og skolen pålegger ungdommen i å velge en studieretning for videregående opplæring. For mange ungdommer i denne perioden, er dette et vanskelig valg å ta. Ungdommen følger sine egne forventninger og ønsker, samtidig som at dem må følge hva familiens ønsker og forventninger sier. Selv tror jeg at mange ungdommer ikke er fullmodne til å ta en slik viktig beslutning, i en alder av 15-16 år. Det er mange andre elementer som også spiller inn i ungdommens tilværelse, som kan skape en usikkerhet.

Ungdommene utvikler seg ikke kun mentalt, hvor dem kjenner at forventningene og kravene stilles nå på et helt annet nivå enn tidligere. Ungdommen utvikler seg også fysisk og biologisk. Puberteten er også en av de utviklingene ungdommen kommer i. Dem vil oppleve nye følelser i kroppen som skal bearbeides og tolkes, og etterhvert realiseres. Seksualdriftene og nyskjerrigheten rundt å kunne elske en annen person er for mange ungdommer veldig regjerende i denne perioden. Selv husker jeg at tankene mine var fylt med slike tanker, og en del av meg ønsket å kunne utforske feltet litt mer.

Mange ungdommer i 15-16 års alderen får seg også kjæreste, og satser hele livet sitt på den personen man forelsker seg i. Man glemmer fort at man kun er ungdom, og kan med dette ikke satse hele livet sitt på den ene forelskelsen, den første forelskelsen (selvom det er mange som holder fast på den første forelskelsen), er det også slik for mange ungdom at dem har et av-på forhold. Men dem er jo ungdommer, og det er en naturlig ting – eller er det det?

Mange ungdommer opplever også en indre strid med seg selv. Det er i denne perioden hvor man søker etter svar på hvem man er, og hvordan man ønsker å være. Dette kan handle om spørsmål rundt legningsformer, religion eller av en politisk art. Opplevelsen av ungdomstiden er også veldig individuelt. Jeg tror mye av det kommer veldig ann på hvordan oppveksten har vært frem til ungdomstiden begynner, og at det vil ha en innvirkning på utviklingen man kommer i under ungdomsperioden. Mye smerte og vonde minner, vil jo alltid ligge i tankene på en ungdom. Samtidig som at mye glede vil ligge i tankene.

Ungdommer har en tendens til å finne sin “makker”, en med de samme interesser og hobby. Ungdommer søker miljøer som ikke stiller de samme krav og forventninger som samfunnet krever av dem. Og ofte, men ikke alltid, er det i slike miljøer som får ungdommer til å utforske rusmiddelverdenen. Idag kan man anskaffe seg rusmiddler bak hushjørnet hvor en er bosatt. Man kan få rusmiddler av naboen, eller et familiemedlem eller av en klassekamerat. Rusmiddelbruken blandt dagens ungdom kan oppleves som en kulturdans. Ungdommer er lett påvirkelig og ungdommen har en egen måte å overtale andre ungdommer på, og hvorfor skal dem være “mindre” enn de andre som utforsker rusmiddler. Når jeg sier at rusmiddelbruken blandt dagens ungdom kan oppleves som en kulturdans, så mener jeg nettopp det jeg sier. Man ser at det er en egen kultur ved å bruke rusmiddler, og påvirkningene ungdommene utsettes for, kan sammenlignes som en dans. Danser en, så danser gjerne fler.

“ I 2007 var det 11 % i aldersgruppen 15-20 år i landet som helhet som rapporterte at de hadde brukt cannabis (hasj) noen gang. Den tilsvarende andelen i Oslo var 19 %. I 2007 – undersøkelsen rapporterte 5% på landsbasis og 9 % i Oslo at dem hadde brukt cannabis i løpet av de siste seks måneder”. Sitat fra: http://www.sirus.no/files/news/138/ungdomsundersokelsen07.pdf 

MER NARKOTIKA

” Fra 2004 til 2005 har nemlig antall beslag av narkotika blant ungdom mellom 15 og 17 år økt kraftig. Mens 13.9 % av alle registrerte lovbrudd blant gutter var narkotika i 2004, hadde denne andelen til til 21.3 % i 2005.

For jenter økte denne andelen fra 9.4 til 18.8 %.

Det ser særlig ut til å være en økende aksept for bruk av cannabis (hasj) blant de unge. Langt mer enn i resten av landet. Hele 21.3 % av Oslo – ungdommen oppgir at de har prøvd hasj, mot 15 % i landet forøvrig. Bruk av det tidligere motedopet Extacy, har gått ned, mens bruk av amfetamin og kokain (cola) ser ut til å bli mer utbredt også blant de unge.” Sitat fra: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1304412.ece

Ved siden av at man ser at andelen ungdom som misbruker/ bruker rusmiddler, ser man også en økning av lovbrudd gjort av ungdom. Mye av denne atferden kan også relateres til rusbruken, og de miljøer som ungdommen er i. Langvarig bruk av rusmiddler, kan også få helserelaterte konsekvenser for ungdommen.

Cannabis:

“Virkningen av cannabis er, som ved andre rusmidler, sterkt avhengig av brukerens personlighet, forventninger og miljø, samt rusdosen. Rusen kan gjøre brukeren avslappet og pratsom, og forsterker ofte sansene, spesielt inntrykk av farger, smak og musikk. Man opplever seg selv om mer åpen og sosial, med hyppige latteranfall. Rusen svekker den kritiske sansen, og brukeren kan ofte oppføre seg ”fjollete”. Cannabis gir både dempende og svakt hallusinogene symptomer, noe som innebærer endret virkelighetsoppfatning.

Fysiske langtidsvirkninger: Røyking av cannabis reduserer trolig kroppens immunforsvar, og kan påvirke hormonbalansen med mulige menstrusjonsforstyrrelser hos kvinner og redusert sædcelleantall hos menn.

Psykiske langtidsvirkninger: Langvarig bruk øker risikoen for angst- og depresjonsreaksjoner og kan utløse psykoser hos disponerte individer. Dette kan vanskeliggjøre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan muligens gi en reduksjon av enkelte intellektuelle funksjoner.”

Kokain

” Kokain er et sterkt avhengighetsskapende stoff. Undersøkelser blant unge under 20 år i Norge viser at mellom 1,5 og 3 prosent har prøvd kokain (2000-2006).

Virkningen av kokain avhenger av inntaksmåte, mengde og brukerens tidligere erfaringer med stoffet. Kokainrusen er intens, men kortvarig, vanligvis 15-60 min. Røyking av crack gir en enda hurtigere innsettende rus som kan være sterkere enn ved sniffing, men som avtar allerede etter ca 10 min. Ofte inntas flere doser i løpet av kort tid.

Små doser føles behagelig, gir en følelse av å være ovenpå og ha økt energi. Sult- og søvnbehov undertrykkes. Pupillene utvider seg. Hvis man øker dosene, får brukeren forsterket disse positive ruseffektene. Det er dette som gjør kokain til et populært rusmiddel. Kokain har også effekter som oppleves som negative. Atferden kan bli bisarr og voldelig. De kroppslige virkningene kan være livstruende med høy puls, høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneblødning. Kramper og økt kroppstemperatur kan oppstå.

De psykiske virkningene kommer først og fremst ved høyere doser; under rusen kan man få angstanfall og bli irritabel. I sjeldne tilfeller kan man få hallusinasjoner og vrangforestillinger. Først og fremst kan dette skje hvis man tar mange enkeltdoser over lengre tid.

Ved gjentatt bruk kan man også oppleve psykiske bivirkninger i kjølvannet av rusen: Søvnløshet, angst, hyperaktivitet og irritabilitet. Noen blir voldelige. Noen får kraftige anfall med panikkangst eller paranoide psykoser (vrangforestillinger om at man er forfulgt).

Tegn på regelmessig bruk er skjelvinger, rennende nese og eksem ved neseborene. Det kan oppstå hull i neseskilleveggen. Menn som bruker kokain regelmessig, kan utvikle impotens.

Svært avhengighetsskapende

Kokain er et sterkt avhengighetsskapende stoff. Det er mindre toleranseutvikling for kokain enn for eksempel for opioider (morfin, heroin m.fl.), det vil si at dosen ikke må økes i så stor grad for å oppnå samme virkning. Derimot kan noen utvikle økt følsomhet. De tåler stadig mindre før de får virkninger som for eksempel angstanfall. Kramper kan da forekomme selv ved små doser.

Faren for avhengighet er størst hvis man røyker crack, og hvis man setter kokain intravenøst. Avhengighet utvikles raskt, og brukerne undervurderer nesten alltid risikoen. Alkohol, opioider eller beroligende medikamenter brukes ofte for å dempe de ubehagelige virkningene av kokain. Dermed er det stor fare for å utvikle blandingsmisbruk og avhengighet av flere rusmidler.”

Amfetamin

Det finnes flere hundre amfetaminforbindelser og amfetaminliknende stoffer. Metamfetamin er kjemisk nært beslektet med amfetamin og virkningen av begge stoffer er svært like.

Etter inntak kan imidlertid metamfetamin gå noe raskere over til sentralnervesystemet enn amfetamin fordi det er mer fettløselig. Av denne grunn fremstår metamfetamin som noe mer potent enn amfetamin; det innebærer at en trenger lavere dose for å oppnå tilsvarende effekt. I tillegg vet man at noe av metamfetaminet som inntas, vil omdannes i kroppen til amfetamin, slik at inntak av metamfetamin vil kunne gi en forlenget rus sammenliknet med amfetamin. Inntak av amfetamin og metamfetamin gir virkninger både på på sentralnervesystemet og ellers i kroppen. Virkningene som i det følgende er beskrevet for amfetamin gjelder også for metamfetamin:

• De akutte virkningene inntrer raskt etter inntak og vil subjektivt sett kunne forsvinne i løpet av få timer.
• Amfetaminrus kjennetegnes av hevet stemningsleie og økt psykomotirisk tempo. Vanlige symptomer og funn er høy selvfølelse, pratsomhet, rastløshet, nervøsistet, svimmelhet og våkenhet/mangel på søvn.
• Virkninger som økt sjansetaking, redusert evne til å konsentrere seg om flere oppgaver samtidig og nedsatt kritisk sans innebærer økt risiko for alvorlige ulykker, for eksempel i trafikken.
• Det sees økt puls, blodtrykk, åndedrett og temperatur. Pupillene blir ofte store.
• Amfetamin misbrukes ofte periodevis med intensiv bruk av hyppighet gjentatte doser flere dager i strekk. En slik periode innebærer vanligvis med svært lite søvn og mat. Ytterligere inntak av amfetamin vil til slutt ikke gi merkbare effekter, og det vil følge en fase preget av utmattelse og stort søvnbehov. I denne fasen kan det oppstå depresjon og / eller forvirring, eventuelt paranoid psykose.

Etter inntak kan amfetamin vanligvis påvises ett til to døgn i en blodprøve og to til fire dager eller mer i en urinprøve.

Abstinenssymptomer:

Vanligvis oppstår ikke sterke fysiske abstinenssymptomer etter avsluttet bruk, men verking i ledd og musker, angst og urolig søvn er likevel relativt vanlig, Søvnforstyrrelsene kan vedvare seks til åtte uker etter avsluttet bruk. “Flashback – fenomener” kan forekomme etter bruk av amfetamin, men gjenopplevelse av rusfenomener også i stoffrie perioder.

Kortvarig bruk av amfetaminmisbruk kan i noen tilfeller utløse langvarige perioder med psykisk sykdom.” Sitat fra: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:47081::1:5647:4:::0:0

Ungdom som misbruker rusmiddler kan få fatale konsekvenser senere i livet. Det er en skjebne som kan forårsake sykdom og lidelse, utstengelse fra familiære nettverk og sosiale nettverk, utestengelse fra samfunnet og muligheten til å etablere seg. Når man ser at økningen blant ungdom som ruser seg, må det iverksettes tiltak som senker denne økningen. Men hva kan en allmenn person gjøre, som kan virke forebyggende for dagens ungsdom og deres rusmisbruk?