Hun er et herlig menneske (”,)

Som det sikkert har kommet frem i mange av mine tidligere innlegg, er jeg Helsearbeider som arbeider innenfor Psykiatrisk Sykehusklinikk hvor jeg bor. Det er til tider en kjempe spennende, men også en krevende jobb å være i. Det er spennende på den måten at jeg får mulighet til å treffe nye mennesker, treffe mennesker som har erfart livet på en helt annerledes måte enn mange “normale” mennesker. Det er spennende på den måten at hver dag er ulik fra hverandre, og man erfarer alltid nye ting i jobben. Men denne jobben kan også være svært så krevende. Man gir en stor del av en selv, når man jobber med mennesker, det være seg om det er innenfor somatikken eller psykiatrien. Det er krevende på den måten at man kan komme opp i enkelte situasjoner som kan være etisk utfordrende og krevende. Men også krevende på den måten at mange av menneskene vi arbeider for, er svært syke og har et stort behov for pleie og omsorg- på forskjellige plan.

Jeg har også tidligere skrevet pr innlegg som tar for seg holdninger i arbeidet og ikke minst i samfunnet. Holdninger vil alltid oppleves veldig individuelt, og kanskje basert også på hvorvidt man har erfaringer (da negative og positive erfaringer) om livets generelle berg og dalbane, men også Psykiatrien som et behandlingsinstitusjon. Pasientene er også individuelle, på den måten at dem har sine individuelle nivåer av en diagnose og utpregelsen av den gitte diagnose. To manikere vil ikke ha de samme følelsene, eller en som er deprimert vil ikke kjenne den samme depresjonen som en annen vil føle den- vi er individuelle. Jeg tror det er veldig viktig at man innehar den forståelsen og at man ser på mennesket som helhet og ikke sykdommen dem bærer i tykt og tynt.

Hun er et herlig menneske. Et menneske som har en bipolar lidelse. Humøret hennes kan svinge fra å være svært hyperaktiv til å bli svært deprimert. Hun er et herlig menneske, ikke på grunn av sykdommen og diagnosen som hun har (og som mange mennesker fokuserer på), men hun er et herlig menneske på den måten at hun sprer glede, latter og viser sorg og glede.

Hun er et herlig menneske på den måten at hun tørr å være seg selv, vise samfunnet hvem hun er og samtidig være stolt av det. Dette mennesket er ikke kun en diagnose, som på bakgrunn av hennes lidelse, ofte innlegges ved en Psykiatrisk institusjon. Dette mennesket er seg selv i sin individuelle helhet. Et menneske som desverre har kjent på livets tunge byrder, hvor bearbeidelsen ble for stor, og kreftene for få. Hennes nettverk, ble etterhvert et solid nettverk hun selv fikk bygget opp under innleggelsesperioden. Dette er et menneske jeg er svært stolt av å kjenne. Svært stolt av å kunne kalle henne som min venn!

Jeg har en personlig teori om at gode mennesker, er dem som tørr å vise hvem dem egentlig er. Dem tørr å vise sorg i vanskelige perioder, og glede i lette perioder. Det er mennesker som klarer å ta imot omsorg fra andre, uten å føle seg skyldig for å gi noe tilbake. Hun er et slikt menneske. Hun klarer å vise sorg i vanskelige periode, og glede i stunder som er positive. Hun er et unikt menneske, som klarer å ta imot omsorg, uten å føle en trang for å gi noe tilbake. Hun er et herlig menneske, et menneske som man lett kan snakke med, som man lett kan le med og som man lett kan ha en god stund med.

Hun er et herlig menneske…

 

6 svar til “Hun er et herlig menneske (”,)”

  1. sivert40 sier:

    Nydelig go fint innlegg, og veldig bra skrevet. Takker….

    Jeg har selv møtt mennesker som egentlig burde vært i psykiatrien og fått den hjelpa dem skulle hatt, men dem kom bare ditt i 3-4 uker adgangen, og så tilbake igjen, og mange av dem er flotte og fine mennesker. Men synd at dem ikke får den hjelpa dem trenger og egentlig skal ha. Kunne skrevet flere sider om dette, da dette er så sårt og vanskelig tema, og i tillegg så er jeg en såkalt følelsesmenneske,så jeg blir lett rørt og har lett for å ta andres problemer til meg for å hjelpe……men men…tror jeg skrin legger å skrive et eget innlegg om dette, best det…..

    Klem

  2. Angelino sier:

    Tusen hjertelig takk sivert40.

    Jeg kunne også skrevet en bok om mine personlige erfaringer innenfor Psykiatriens verden, og det første møtet med menneskene som kommer til avdelingen. Jeg tror jeg kunne skrevet flere bøker om det egentlig. Skrevet bøker om hvordan disse menneskene åpner seg for en og deler livets mørkeste hemmeligheter og tanker, hvordan dem opplever psykiatrien og den behandlingen dem mottar. Og ikke minst hvordan relasjonen mellom meg selv og disse menneskene er. Jeg har aldri møtt et annet menneske, som virkelig fortjener ros og all oppmerksomhet for å holde ut en ellers tungbyrdet hverdag med masse vonde minner og tanker og ikke minst den psykiske byrden på skuldrene som psykiske lidelser ofte gir. Jeg kan med hånden på hjertet, si at dette er mennesker jeg respekterer og ønsker å kjenne mer, for å selv bli en bedre pleier og menneske.

    Klem til deg også

  3. Lise sier:

    Koselig lesning. Det er tøft for mennesker som sliter med psykiatriske lidelser, men en del av det med å tørre å føle og tørre å være i følelsene våre og ikke late som noe annet, det er noe alle kan lære noe av.

  4. Angelino sier:

    Det er jeg helt enig med deg i. Denne personen jeg skrev om i dette innlegget klarer nettopp dette, og hun gjør det på en slik måte som er helt fantastisk bra. Hun er et herlig menneske…

  5. petronella sier:

    Hei –

    Veldig interessant tema du skriver om. Jeg jobber innenfor kommunal psykiatritjeneste, og jeg kjenner godt igjen mye av det du skriver om. Det skal mye styrke til å tørre å stå på egne ben – i egne følelser. Det fortjener respekt fra oss som “går ved siden av og følger på veien”..

  6. Angelino sier:

    Hei Petronella

    Det er jeg helt enig med deg i. Det kan i mange perioder være veldig tungt “å gå ved siden av og følge på veien”. Jeg tror egentlig mange syns det er en form for trygghet, at man har noen som “alltid vil være der”. Hva mener du!?!

Skriv et svar