Idag kan man lese denne overskriften i Varden.no. Dette er en reel hendelse som skjedde ved Psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Telemark i formiddag. Den aktuelle avdelingen måtte evakueres for å sikre medpasienters liv og helse – et sikkerhetstiltak som iverksettes i slike krisesituasjoner. Medpasientene ble evakuert etter et godt samarbeid personalgruppen og pasientene seg i mellom.
En psykiatrisk pasient slo seg fullstendig vrang i formiddag. Mannen (37) skal blant annet ha truet å drepe de ansatte på psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Telemark. (Varden.no)
Det hele endte godt, med at pasientene som var innlagt ved avdelingen kom uskadd under evakueringen og pasienten som slo seg vrang ble håndtert av politiet- det sies også at denne pasienten er svært farlig å ha med å gjøre, og Politiet så seg derfor nødvendig for å sende 20 politimenn, bevæpnet, under denne aksjonen.
SKIENPolitiet tok ingen sjanser og sendte godt og vel 20 bevæpnete tjenestmenn til dramaet som utspant seg ved bygg 3 på Sykehuset Telemark.
- Når det gjelder personen vi her har med å gjøre tør vi ikke ta noen sjanser. Han truet blant annet med å drepe de ansatte her. Han er en tikkende bombe, sier innsatsleder Geir Andersen med god grunn.
For 37-åringen var lite lysten til å bli med politiet.
- Han var ganske rolig da vi ankom stedet, men så plutselig slo han seg vrang. Det endte med et skikkelig basketak og til slutt måtte vi bruke pepperspray på han, sier Andersen.
37-åringen sitter nå i arrest. (Varden.no)
I et tidligere innlegg har jeg skrevet et innlegg med overskriften ” Hvem er synderen…psykiatrien eller samfunnet?” I Dette innlegget belyser jeg min egen personlige erfaringer rundt fordommene som faktisk er tilstede når det kommer til psykiatrien og psykiatriske pasienter. Jeg kan selv erkjenne at min oppfatning over hvem som er synderen, er samfunnets mange (ikke alle) borgere og deres fordomsfulle holdning. Dette har for noen skapt store synspunkter, som jeg personlig respekterer.
Jeg sitter fortsatt inne med det synspunkt jeg har gjort opp for meg, at det er samfunnet som lager fordommene, og ikke Helsepersonellet ved en psykiatrisk avdeling. Det er blitt sagt at det er Helsepersonellets holdninger som skaper fordommene man ser i samfunnet, samtidig som at det blir sagt at det er det diagnostistiske system som legger en “merkelapp” på mennesker med en psykiatrisk lidelse. I denne kommentaren, mener jeg at det er allmenn for liten kjennskap til, kunnskap om og erfaring innenfor psykiatrien og arbeidet med psykiatriske pasienter. Dette er det også en rekke fagfolk som mener, som feks:
– Mange tenker at har du fått en psykisk lidelse, så er du dømt til å kjempe med dette. Men det er gode prognoser. Vi må ta et oppgjør med stigma og fordommer, sa psykiaternes leder under markeringen av foreningens 100-årsjubileum.
Og…
Jan Olav Johannessen, leder i Norsk psykiatrisk forening, mener at hadde det vært mindre stigma og bedre opplysning om dette, så hadde en del kanskje søkt hjelp tidligere. Kronprins Haakon berømmet under åpningen av jubileet, psykiaternes arbeid på feltet.
– Det gjøres en aktiv og målrettet innsats for å bryte ned tabuene knyttet til psykisk helse. I tillegg til brukerne og deres pårørende er psykiatriske fagmiljøer sterke pådrivere i dette arbeidet – ikke minst gjennom formidling av sin kunnskap. Økt kunnskap og personlige møter er effektive verktøy for å fjerne fordommer, sa kronprinsen.
Og…
Legeforeningens president Torunn Janbu understreket at mange pasienter med fysiske lidelser i dag har store forventninger til at de skal få behandling og bli friske.
– Dette gjelder ikke i like stor grad pasienter med psykiske lidelser, men det er også en feilaktig oppfatning i befolkningen at psykiske lidelser alltid er kroniske og at ingen blir friske fra dem. Det er ikke riktig. Det er god hjelp å få. Kunnskap om psykisk lidelse, tillit til behandlingsapparatet og god tilgjengelighet er forutsetningen for å oppsøke helsetjenesten med et problem og få tidlig hjelp, sa hun.
Det er feil å påstå at alle samfunnsborgere har en fordomsfull holdning til Psykiatriens virksomhet, men det er faktisk slik at mange har det, slik vi også har sett gjennom Psykiatriens historie. Regjeringen av 1997 la frem et forslag og gjennomførte en plan som heter; “Opptrappingsplan for Psykisk helse”. Denne planen var et satsningsområde, som i dette tilfelle var innenfor Psykisk helse, som et av punktene var å redusere stigma og fordommer man ser i samfunnet. Dette skulle gjennomføres ved at fagmiljøer skulle i en aktiv rolle, informere og formidle kjennskapen om Psykiatrien. I dette arbeidet ble også pårørende en del av arbeidet, for at dem kunne få en større forståelse for hva det innebærer å være psykisk syk.
Opptrappingsplanen hadde også en annen satsningsområde, nemlig Barn og Barn av psykisk syke. Opptrappingsplanen ble utarbeidet etter en rapport som ble lagt frem av Regjeringen, nettopp om samfunnets stigma og fordommer til Psykisk sykdom/helse.
Dagens hendelse på Psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Telemark, kan og vil kanskje også styrke mange av samfunnsborgernes fordommer og holdning. Men på tross av overskriften, mener jeg det er viktig å se personen som en av oss, og ikke fokusere for mye på at vedkommende er psykisk syk, selvom det er hovedårsakene til at dagens politiaksjon var nødvendig. Helsepersonellets oppgave er å fremme pasientens autonomi på best mulig måte, men i enkelte situasjoner (basert på vedkommenes psykiske lidelse) er det nødvendig å foreta seg enkelte tiltak som KAN oppleves som krenkende for vedkommendes følelse av å være et menneske. Fordommene ligger nok i dette, at samfunnsborgere som ikke kjenner til psykiatriens virksomhet, ser dette som fordomsfullt og stigma, når det i realiteten er et tiltak som er ment å hjelpe vedkommende som er syk. Det er også på grunnlag av dette jeg mener at fordommene ligger ikke i Helsepersonellet som etter beste evne prøver å hjelpe et menneske som er psykisk syk, men at det er mangelen på forståelse fra det allmenn samfunn som skaper fordommene og holdningene til Psykiatrisk virksomhet.