For et par dager siden var jeg inne på bloggen min, og over all forbausing, var det lagt inn en kommentar på en av mine sider jeg har opprettet. Jeg klikket meg inn på siden for å lese kommentaren som var skrevet til meg, og der stod det følgende:
“Jeg fatter ikke hvordan du som er homofil, kan stå inne for psykiatrien – som stempler og stigmatiserer folk som bare det. Inkludert overgrepsofre, som ikke har gjort noe annet galt enn å bli utstatt for andres ugjerninger.
Hadde du levd for noen tiår siden, ville du selv blitt betraktet som avviker av helsevesenet.”
Jeg måtte lese dette innlegget flere ganger, for å fange opp essensen i kommentaren, men jeg kan ærlig innrømme og si at jeg ikke helt ennå har forstått det. Her skriver en blogger, hennes/hans syn på dagens psykiatri og kommer med sterke påstander om at det er psykiatrien som har skyld i fordommene som man ser i samfunnet. Jeg jobber selv innenfor Psykiatrien, og avlagt eksamen i Psykisk helsearbeid – jeg er homofil, men allikevel ikke et avvik i Helsevesenets syn eller en som farer med fordommer for Psykiatrien. Denne bloggeren har funnet masse gode litteratur og uttalelser som velkjente terapeuter har skrevet. Lagt dem ut som et “bevis” på at det er psykiatrien som farer med fordommene.
Jeg har stilt meg spørsmål til dette menneske, som har skrevet til meg. Stilt meg et stort spørsmål om kanskje hennes/hans personlige erfaringer innenfor psykiatrisk behandling har vært en tøff opplevelse, og at det er på bakgrunn av det hennes/hans reaksjon er så fordommsfulle. Denne bloggeren kom atter en gang med et sitat skrevet av proffesor (eller lignende), om at det er det diagnostistiske system som med tiden vil skape fordommer i samfunnet. Jeg må da stille meg selv et spørsmål, for å ikke miste fokusretningen på hva hun skrev innledningsvis: Er det helsepersonellet innenfor Psykiatrisk institusjoner som skaper fordommene, eller er det det diagnostistiske system som skaper fordommene?
Min personlige opplevelse er at det er samfunnet som skaper fordommene, stigmatiseringen rundt psykiatrien og ikke minst holdningene man ser. Jeg tror det er samfunnets manglende kunnskap, kjennskap og forståelse for dagens psykiatri som er årsaken. I dette kommer også manglende forståelse for at tvang innenfor psykiatrisk behandling i enkelte tilfeller er nødvendig, for å oppnå en kontroll over en nokså alvorlig egenomsorgsvikt. Det er også i noen tilfeller helt nødvendig for mange av pasientgruppene og bli holdt tilbake mot deres fri vilje…men hvorfor tror dere det egentlig? Hadde kjennskapen, kunnskapen og forståelsen for all psykiatrisk virksomhet vært en allmenn kunnskap, ville ikke mange av dagens samfunnsborgere hatt de fordommer, de negative holdninger og den stigmatiserende atferden mot psykiatrien eller den syke.
Et råd; Aldri begi deg ut på en sti, du ikke kan forsvare med erfaring, kjennskap, kunnskap eller forståelse!
