Det finnes mange gode litterære bøker innenfor sykepleie som tar for seg fenomenet rundt Miljøterpi, og miljøterapien som et behandlingsredskap i arbeidet med psykiatriske pasienter. Miljøterapien kan benyttes innenfor psykiatriske institusjoner, eller psykiatriske bofellesskap- hvor da det sentrale er den psykisk syke og bedre hans livssituasjon.
Miljøterapien kan ses som en rettesnor for hvordan miljøarbeiderne/miljøterapeutene skal forholde seg ovenfor den psykiatriske pasienten, og hva slags tiltak som kan og bør gjennomføres for å opprettholde pasientens egenomsorgnivå:
- For mange psykiatrisk pasienter, om dem lider av en schizofrenilidelse, en depresjon, er i en psykotisk fase eller utøver selvbeskadelse, ser man ofte at deres banale mestring av å opprettholde egenomsorgsfunksjonen er redusert pga lidelsen. Det er derfor et ledd i det miljøterapeutiske retning, og bistå eller overta egenomsorgfunksjonen til pasienten. Egenomsorgfunksjonene er de vitale elementer et menneske trenger for å fungere: Ernæring, Eliminasjon, Aktivitet, Hvile, Emosjonelle og åndelige aspekter etc.
Miljøterapien kan også ses som et middel for å skåne pasienten for ytre, krevende og mistolkende, stimuli, som ofte fanges opp i miljøet rundt pasienten. Den ytre stimuli påvirker pasientens lidelse, ved at det påfører mer tankevirksomhet og ikke tankedempende. Det kreves da spesielle tiltak som bør gjennomføres. Pasientgruppene som oftest trenger dette tiltaket, er psykotiske, manikere og ofte også schizofrene. Tiltak;
- Det kan i slike tilfeller være nødvendig for pasienten å bli skjermet på rom eller egen skjermingsenhet. Skjermingen av pasienten skal være et ledd innenfor det miljøterapeutiske, som skal bidra til å skåne pasienten for for mye stimuli, og på den måten fremskynde bedringsprosessen. Skjermingen foregår på en slik måte at det skal være et personal tilstede hele tiden. Som oftest blir skjerming av pasient gjennomført av 1 eller flere personale, som går på kontinuerlig bytte av personalet.
- Personalet som skjermer en pasient, kan oppleve dette som krevende, noe det også er. Personalet skal prøve etter beste evne å ikke utfolde ytre stimuli ovenfor pasienten, mens en sitter på skjerming av pasienten. Pasientens verbale aktivitet og ofte psykotiskpreget innhold, får personalet til å inntre i en funksjon som kalles for “Containing function”. Det vil si at personalet mottar pasientens verbale aktivitet. Å containe en pasients verbale innhold er krevende, og det er viktig at personalet her viser interesse for og har tiden til å motta informasjonen som pasienten meddeler.
- Som et “forebyggende” ledd i den ytre stimuli pasienten kan selvoverføres, er det et begrep innenfor psykiatrisk virksomhet som kalles E.E – Expressed emotion. Dette begrepet tar sikte på å synliggjøre hva slags miljøaktiviteter en foretar seg i et miljøarena; hva er samtaleemnene, hvor høyt er det man snakker i miljøet og hvordan kan pasienten påvirkes av dette?
Men miljøterapeutiske tiltak er så mye mer enn dette. Miljøterapi omhandler også å gi pasienten;
- Nærhet og avstand
- Fysisk kontakt og omsorg
- Kontinuitet og forutsigbarhet
- Aktivitet og hvile
Dette er viktige elementer i det jeg-egostyrkende sykepleie, som er alfa omega i behandlingen ved psykotiske pasienter. Det er vanskelig å utdype miljøterapien med få og enkle ord, ettersom det er et bredt aspekter innenfor den psykiatriske behandlingen av psykiatriske pasienter. Men det finnes gode litteraturer man kan tilegne seg en bred kunnskap fra, som;
En god formulerbar litteratur som tar for seg miljøterapi og de egostyrekende sykepleietiltak er boken: Fra kaos mot samling, mestring og helhet, skrevet av Liv Strand.
