Busted av Polititjenestemann

Det hendte tidligere idag, da jeg skulle kjøre hjem fra butikken. Jeg valgte å handle på en butikk som ligger i byen, for jeg skulle innom ei venninne på jobben. Da jeg var på vei hjem, kunne jeg velge mellom to veier å kjøre. Jeg valgte derfor den korteste veien, for å komme meg hjem fortere. På strekningen der jeg kjørte er det 40 km/t pga skole og tettbygd strøk. Jeg holdt fartsgrensen hele veien forbi skolen, men så speedet jeg litt, og var i 55 km/t. Jeg syns det var litt rart at en trailersjåfør blinket mot meg, idet vi passerte hverandre. Det første jeg tenkte var at det var noe galt med lysene mine, for det har hendt meg selv. Jeg kikket ned på speedometeret og så kilometerstanden min, og jeg lå på 50-55 km/t. På denne korte strekningen, pleier som regel mange bilsjåfører å kjøre desto mer enn det jeg gjorde idag. Og heldigvis er jeg ikke en av dem som kjører så mange kilometerne over hva grensen egentlig er.

Da jeg tittet opp, for å følge med på veien igjen, så jeg en skikkelse ute i veien. Han ga tegn om at jeg skulle kjøre inn til siden, noe jeg fort bestemte meg for. Denne skikkelsen var en mann i 40 årene, velstelt og fin å se på. Han bar en uniform, og da jeg skjønte at det var Politiet, begynte det å krible i kroppen på meg. Jeg har alltid hatt respekt for politiet- en stor respekt! Jeg skjønte fort hva dette dreide seg om. Jeg hadde kjørt for fort, og nå skulle jeg betale for min egen dumhet. På den nokså korte strekningen, er det egentlig ofte kontroll, noe jeg selv syns er en kjempe god innsats Politiet gjør for samfunnet.

Jeg stoppet bilen, og fikk beskjed om å vise frem førerkortet mitt. Det stoppet opp for meg litt, for jeg var ikke sikker på om jeg hadde det med meg. Som regel pleier jeg å ha lommeboken min i vesken min, som jeg nesten alltid har med hvor enn jeg går. Men idag, da jeg skulle på butikken, tok jeg ikke med meg vesken min, og jeg hadde sedler med meg. Jeg trodde jeg hadde glemt lommeboken min hjemme, og hva skulle jeg da hatt sagt til Politimannen som vinket meg inn?

Det er ikke alltid man møter Polititjenestemenn som er hyggelige og serviceinnstilte. I mine øyne så er det en tjeneste dem yter til forbrukerne (oss vanlige). Men denne mannen var så hyggelig, og veldig lett å snakke med. Han var kjekk også. Jeg ga Polititjenestemannen førerkortet mitt, og vi begynte å snakke sammen. Eller det vil si jeg svarte på hans spørsmål og alle sammen også. Mye av det han sa til meg skjønte jeg ikke. Jeg syns han brukte mange fremmedord, og da begynte jeg å le. Jeg forklarte han hva jeg lo av, og da begynte denne Polititjenestemannen å le også. Merkelig er det egentlig, men samtidig veldig fantastisk av ham. For er det virkelig mange Polititjenestemenn som ler? Jeg opplever dem som ofte veldig “sint” og skremmende, men ikke denne Polititjenestemannen.

Jeg syns egentlig det hele var litt merkverdig. Der stod han alene, med sin laserting. Jeg spurte av ren nyskjerrighet hvorfor han stod alene, og om han ikke var redd for det. Han svarte meg tilbake, like høflig og med et smil om sitt ansikt at hans kollega var kjørt etter en bilist som ikke hadde stanset på signalene dem ga. Polititjenestemannen kalte ham for en røver, og da måtte jeg le. Idet jeg skulle forlate åsstedet kom politibilen med den mistenkte. Han fikk fradratt førerkortet og en kraftig bot….og jeg

Jeg fikk førerkortet mitt tilbake, og en bot på 2900 kroner. Jeg ønsket Polititjenestemannen en god dag videre og en god sommer, og kjørte hjem med et stort smil rundt mitt ansikt.