Affektive lidelser er en felles betegnelse på stemningslidelser. Her vil man se tydelige forandringer i et menneskets humør eller stemninger. Mennesker med en stemningslidelse kan ha 2 ytterpunkter, som man ser ved at vedkommende enten er manisk (oppstemt) eller har en alvorlig form for depressiv periode (nedstemthet). En affektiv lidelse kan også baseres på en av disse ytterpunktene, og er det primære som personen lider av.
- Bipolar lidelse (svingninger mellom maniske og depressive perioder)
- Manisk (kun oppstemthet)
- Depressiv (kun nedstemthet)
Symptomatologien bygger på en beskrivelse av begge ytterpunkter. Ved manisk tilstand er ikke vedkommende kun oppstemt eller i svært godt humør, men aktivitetsnivået samt tankevirksomheten er på høyt gir. Dette innebærer som regel at impulskontrollen til vedkommende og fornuften er tilsidesatt, og man opplever at personer i en manisk tilstand er ukritist i atferden. Pårørende rundt denne pasientgruppen ser pasienten som iderik og bærer på en stor pågangsmot i aktiviteter som pasienten trives i. I virkeligheten så er det et tegn på at personen er syk. Personens høye aktivitetsnivå og manglende impulskontroll kan utvikle seg til at pasienten blir opphisset og i noen tilfeller aggressiv. Mange manikere kan feks:
- sette over styr store pengebeløp over kort periode og i ettertid stille seg både undrende og avvisende til den høye aktiviteten.
- utvikler en stor økonomisk byrde.
I svært alvorlige tilstander kan man også se tydelige tegn til psykose, som har et sykdomsbilde som tar for seg følgende;
- tankeforstyrrelser
- vrangforestillinger
- hallusinasjoner
Det er ikke en uvanlig ting at mange manikere faller i en depresjon etter en periode hvor dem har vært manisk. I den maniske perioden tar dem på seg mange tunge aktiviteter og den høye impulsfattige kontrollen skaper ofte økonomiske problemer. Når dem kommer til seg selv igjen, vil dem innse hva dem har utsatt seg selv for og sitt nettverk, og med det falle inn i en depresjon.
I en manisk periode tilsidesetter mange sitt personlig behov for å opprettholde sin personlige hygiene og personlige behov. I svært alvorlige tilfeller kan dette få en somatisk konsekvens/komplikasjoner for personen.
I den depressive tilstanden er derimot preget av irritabilitet, tungsinn, initiativløshet, ubesluttsomhet og håpløshetsfølelse. Mange er plaget med søvnvansker og tap av matlyst- noe som kan gi somatiske konsekvenser for personen. Tankeforstyrrelsene ved en depressiv tilstand er langsommere enn vanlig, men dem er også preget av mindreverdighetsideer, skyldfølelse og en følelse av å ligge andre til byrde. Personens selvoppnåelse av personlig hygiene er ofte redusert. Dette skyldes som regel av at personen ikke “finner” krefter til å ivareta sin personlige hygiene.
Et felles trekk ved den maniske og depressive tilstanden, er at personen kan ha en reel fare for å begå selvmord. Ved den maniske tilstanden, er det mest sannsynlig utslittheten som er en regjerende bakgrunn og derimot ved den depressive tilstanden er det tanker om mindreverdsfølelse som er det regjerende. Selvom pårørende forsikrer om at dem ikke er belastende for dem vil det ikke gi noe effekt.
Årsakene for slik affektiv lidelse, er på mange måter veldig sammensatt og bred. Det finnes arvelige faktorer, biologiske faktorer og psykososiale faktorer som spiller en vesentlig rolle for utvikling av de affektive lidelsene.
En undersøkelse som er gjort i Amerika, viser at depressive lidelser oftere forekommer hos kvinner enn menn. Det er hele 17 % av befolkningen som må påberegne seg selv og få en slik lidelse iløpet av livet. 6% av befolkningen viser at dem har en depressiv lidelse, 3% som depressive episoder, 3% som har vedvarende depresjoner.
Bipolare lidelser er noe sjeldnere og ser ut til å forekomme hos mellom 1-1,7% av befolkningen med jevnlig kjønnsfordeling.
