Den schizofrene`s virkelighet

“En 20 år gammel gutt ble innlagt ved psykiatrisk sykehus etter at han hadde bitt sin mor i brystet og revet ut telefonledningen da hun forsøkte å ringe etter hjelp. Den unge gutten hadde hatt problemer siden han var 16 år og begynte på videregående. På videregående begynte den 16 år gammle gutten å opptre som verdensmester. I sommerferien hadde han pugget hele mattepensumet og rettet stadig læreren på en så kverulantisk måte at han til slutt ble utvist fra skolen. Gutten og foreldrene var oppbrakte over at skolen ikke kunne takle en så lynende intelligent elev. Foreldrene betalte  det ene brevkurset etter det andre, men gutten klarte ikke å fullføre noe og ble i stedet mer og mer rastløs og aggresiv mot foreldrene. De på sin side bare så et misforstått geni og klarte ikke å se at han trengte hjelp, før han følte seg så forfulgt at han gikk til fysisk angrep på sin mor”.

Personer med en schizofreni lidelse er den pasientgruppen jeg liker å arbeid mest med. Det er ofte personer som har utpregende sykdomsbilde som tar for seg storhetsideer, som den 20 år gamle gutten i historen over. Forfølgelsesteorier er også et vesentilig bilde av lidelsen i sin helhet. For mange schizofrene så er disse forfølgelsesteoriene basert på aurotiteter, som feks; politi og militær. Bakgrunnen til disse teoriene kan ha sine sammenhenger med personens egne erfaringer med autoritene, eller at de er endel av personens “fantasiverden”, hvor essensen er disse autoritetene.

I mitt møte og behandling med schizofrene, er realitetsorientering en av de mest essensielle behandlingsmetodene jeg kan benytte meg av. I tillegg til realitetsorienteringen er det viktig at man også setter fokuset på miljøbehandlingen. Feks: Når trenger pasienten skjerming fra omverdenen? Når har pasienten behov for tett oppfølging i miljø? Når har pasienten behov for 1:1 kontakt?

Den schizofrenes fordreide virkelighetsoppfatning blir ofte tydligere for andre, når pasienten hallusinerer. Dette er et annet symptom, som kan tyde på at vedkommende er i en dårlig utpreget periode i sin lidelse. Hallusinasjonene kan forekomme ved at dem er hørselhallusinert; hører stemmer som andre ikke vil høre i den virkelige realitet. Stemmene har ofte et preg av et nedsettende eller krenkende budskap, og personen har ofte behov for å forsvare seg selv for de stemmene. Personen blir etter hvert paranoid. Man ser også andre sansemodaliteter i den schizofrenes virkelighetverden. Personene med en schizofren lidelse kan også oppleve sansebedrag; kjenne lukter som andre ikke oppfatter eller at personen er synshallusinert. Synshallusinasjoner kan forekomme, men er allikevel vanligere ved psykoser ved forgiftning eller ved rusmisbruk.

Pasientgruppen som jeg arbeider med har dobbelt diagnose. Innenfor psykiatrien er dette en beskrivelse på at pasienten har et rusproblem i tillegg til en psykisk lidelse. Her kommer pasientene, i en god periode, og forteller om deres tankemessige orkan- assosiasjonsforstyrrelser som er et annet symptom man ser i den schizofrenes verden. Disse assosiasjonsforstyrrelsene gjør det ofte vanskelig å konsentrere seg om en bestemt ting, og jeg ser ofte at dem ikke klarer å være sammen med andre, når tankene tar overstyret. Dette fører ofte til at pasientgruppen isolerer seg fra det sosiale miljø - autisme. Isolasjon og en uorganisert tankevirksomhet hos disse pasientene kan ofte utvikles til agitasjon. Når pasientene agiterer kan man se på pasientens motoriske virksomhet blir urolig, heftig eller brå kroppsbevegelser. Faren for at pasientene kan få en verbal eller fysisk utagering er derfor stor. Bakgrunnen til dette, menes å være i sammenheng med at pasienten opplever deres situasjon som frustrerende og at livets mening ikke gir noen mening. Det er derfor viktig at det praktiseres god miljøterapi rundt pasientene innenfor psykiatrisk avdeling. En stor del av den miljøterapeutiske behandlingen, bør ta sikte på å fokusere på EE (Expressed Emotion). Skåne pasienten for ytre inntrykk som kan være negativ ladet, og dette blir et felles miljøterapeutisk ansvar blandt personalet; Hva skal man snakke om når pasientene er tilstede? Hvor høyt stemningsleie skal man ha ovenfor pasientene? For mange negative ytre inntrykk kan føre til tilbakefall for pasienten som er schizofren (og andre pasienter).

Uansett hvordan man velger å rette behandlingen mot en pasient, er det viktig at man setter fokuset på at alle mennesker er ulike og har derfor ulike behov for behandling og veiledning. Pasientene er mennesker selv om dem lider av en psykisk sykdom, og deres deltagelse og bestemmelse i behandlingsforløpene er derfor viktig. Pasientene har rett til brukermedvirkning og autonomi. Ofte er det slik at behandlingsopplegget vil gå lettere for seg, dersom man inkluderer den syke i planleggingen og utformingen av et behandlingsopplegg. Det er på denne måten man vil opparbeide seg en allianse med pasienten, samtidig som at det gir pasienten en følelse av mestring. Mestringsstrategier kan også bli benyttet i arbeidet rundt en schizofren som man praktiserer det med arbeidet rundt en selvskader. Her er det viktig at man fokuserer på de feltene som pasienten mestrer selv, slik at ikke pasienten føler et nederlag dersom han ikke lenger mestrer de tiltak som er ønskelig å få gjennomført. Et slikt nederlag kan i tilfeller gi et tilbakefall.