Dette var en skapning av et menneske, som Erik aldri hadde sett før. Han skjønte fort hvorfor kameratene hans ikke hadde svart ham, etter mange iherdige forsøk på å få kontakt med dem. Alle de tankene som stormet Eriks hode da han ikke fikk kontakt med dem, var av en slik dimensjon som han aldri før hadde hatt. Det var en skremmende opplevelse, som viser seg å legge sine spor i ham i ettertid.

Den nyskapende gutten som på fjellveggen ligger, aner fred og ingen fare. Han nyter solen, som får hans indre kroppstemperatur til å øke. Slik pulsen og pusten til tilskuerne øker ved synet på denne gutten. Fra intet våkner den velskapte gutten fra den dypeste drøm….snur seg mot guttene, og sier med en mørk og barsk stemme; “God dag! Jeg heter Espen”. Erik og kameratene vet ikke hvor dem skal sette blikket sitt. Skal dem late som ingenting og snu seg bort…,men da ville dem vært uhøflige ovenfor han. Nei….,dem snur seg verken bort eller fjerner sitt håpefulle blikk vekk fra denne gutten. Dem fortsetter å nyte synet av de veltrente muskler, som trekker seg sammen idet han reiser seg opp og går små skritt mot Erik og gjengen.

Adrenalinet er økende, pulsen raskere og blikket er rådvillige. Dem har stått over 1 time nå og beundret musklene hvor svetten rant pga solvarmen, og den gyllenbrune hudfargen på hans kropp. Dem har beundret den veltrente kroppen og hatt de våteste fantasier om hva dem kunne gjøre for å ta del i hans “treningsopplegg”. Hva skulle dem nå gjøre tenkte Erik innvendig…trodde han selv. Erik mente ikke å si disse ord høyt. Det var ment som en tanke og ikke som en innledning til en dialog. Han ble stiv i kroppen….av skrekk for hva denne gutten kunne finne på å gjøre. Igjen kom det farende mange tanker i hodet til Erik. Tanker og ennå et snev av fantasier.

Idet Espen tar små skritt mot Erik og guttene, oppdager han fort at han har glemt noe. Han snur seg og vender ryggen til Erik…,litt usikker på hva han egentlig har glemt, bøyer han seg ned og tar opp sitt badehåndkle. De rådvillige øynene til Erik og guttene blir større og man kan tydelig se at pupillene utvider seg idet de setter blikket ned på Espens rompe. Det er en av peneste rompene disse guttene noen gang har sett. Dem så en sammenheng med resten av kroppen,….hvor velbevart den var på alle slags måter.

Espen reiser seg opp igjen, og snur seg forsiktig mot Erik og guttene igjen. Han legger badehåndkle langsomt over skuldrene sine, og sender dem et blikk som hadde smeltet en snødekt åker.