Sammen for psykisk helse- barn av psykisk syke.

Det er kjent at mange psykisk syke, på tross av deres psykiske lidelse og sykdom, har unnfanget barn til denne verden. Mange mennesker vil i en slik situasjon mene at barn av psykisk syke bør komme inn i barnvernets omsorg og motta deres tiltak for bedret levevilkår. I dagens samfunn, så farer det rundt med mange stigmatiserende holdninger og mange ukritiske meninger om enkelte minioritetsgrupper som lever i dette samfunn. Psykisk sykdom blandt mennesker er en av dem, og denne holdningen styrkes når det er barn innvolvert. Mange vil kanskje gå til det skrittet at dem mener at barn av psykisk syke skal inn i barnevernets omsorg, og bli “omplassert” til et hjem hvor det ikke finnes spor av psykiske lidelser. Jeg mener dette er skammelig og feil at barn skal tas vekk fra sine foreldre pga en psykisk lidelse. Skal man da ta vekk barn fra deres foreldre, når dem har en kroppslig sykdom- noe jeg tror aldri vil bli et diskusjonstema i et land som Norge, for vi er for gode til det.

Det finnes mange mennesker i dagens samfunn som har en ren psykisk sykdom, som trenger psykiatrisk innleggelse og behandling, men som på tross av dette klarer å gi sitt barn den trygge og omsorgsfulle oppveksten dem har krav på. Mange mennesker lider av en såkalt dobbelt diagnose, som omfatter en psykisk lidelse og rusmisbruk, som blir behandlet ved innleggelser og annet medisinsk behandling og som allikevel er full kompetable til å gi barnet sitt en trygg og omsorgsfull oppvekst med de levevilkår som er satt som krav av samfunnet.

Barnevernet er et apparat i samfunnet, som skal gripe inn i familiesituasjoner hvor oppvekstvilkårene får et avvik fra det normale og ideale og hvor man opplever omsorgssvikt. Barnevernets stilling og arbeid er til å skryte av, og dem gjør en fantastisk jobb. Men skal man fare rundt med en stigmatiserende holdning ovenfor foreldre med psykisk lidelse? Utsette deres barn for unødvendige påkjenninger når andre tiltak kan iverksettes for å bedre forståelsen av fars- og eller mors tilstand?

I Stortingets plan for barn av psykisk syke, vektlegges det å gå barna en forståelse og innsikt i hvorfor deres far- eller mor innlegges i perioder ved et psykiatrisk sykehusklinikk, og gi dem en forståelse for hvorfor deres far- eller mors situasjon er slik de er. Formålet med Stortingets plan for barn av psykisk syke, er ikke å ta barna vekk fra sine foreldre, men å integrere dem inn i situasjonen til deres foreldre, gi dem en forståelse, slik at dem ikke har sine egne oppfunnede tanker om hvorfor.

Vil det egne seg for barnet å bli fratatt sin rettighet for å være med sine foreldre som klarer å gi barnet en trygg og omsorgsfull oppvekst, men pga sin psykiske lidelse tillater ikke systemet det?

Jeg skal si meg enig at man må se den reelle situasjonen fra alle vinkler, og da hjelper det ikke å fatte en beslutning kun basert på at en forelder er psykisk syk, som kanskje lider av en depresjon, er manisk depressiv, dobbelt diagnotisert. En slik beslutning må fattes med et faglig og konkret syn, hvor man ser at det er fare for eller begått store omsorgssvikter, som igjen kan føre til en utrygg oppvekst for barnet.