Dette innlegget jeg idag skriver om, skal handle om stemningslidelser- depresjonens virkning på et menneske. Selv er jeg 22 år gammel, og erfarer periodevis hvordan depresjonens virkning, kan påvirke meg selv som en ung mann, og hvordan min depresjon påvirker mitt nettverk. En depresjon kan inntreffe et menneske som har opplevd en psykisk traume, som feks; dødsfall i familien, venner, en fysisk kronisk skade eller kronisk sykdom. For mitt vedkommende, kom depresjonen krypende inn i livet mitt for ca 2 år siden. I et tidligere innlegg, har jeg skrevet om “Med tiden leges alle sår”, og dette innlegget er utgangspunktet for min depresjon.
Når et menneske, i en alder av 20 år eller 40 år, opplever en brå psykisk- og eller fysisk traume, kommer man inn i en slags tanke- og følelseshypnose. Denne hypnosen legger sine dype spor i deg, som et menneske. Mange ganger så vil man også oppleve at denne tanke- og følelseshypnosen tar en stor del av din identitet, at den blir det regjerende i livet ditt. For mange mennesker som har en diagnose depresjon, vil ofte beskrive denne psykiske lidelsen som en berg og dalbane. En av grunnene til denne beskrivelsen, er at depresjonen kan ha sine milde utfall, som den kan ha sine harde utfall. Alt regjeres av hvorvidt man er i en dyp tankeprosess med seg selv og sine opplevelser. For vi mennesker vet at ikke hver eneste dag er lik den andre som følger med. Og slik er det ved depresjon også, men man ser at effekten av de variable dagene, er forsterket. Denne forsterkelsen kan beskrives utfra symptombilde man ser ved en depresjonlidelse. Og symptombilde er følgende:
- nedstemthet; tap av gleder og interesser
- trettbarhet og nedsatt aktivitet
- nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet
- redusert selvfølelse og selvtillit
- skyldfølelse og følelse av verdiløshet
- pessimisme
- tanker på selvskading og selvmord
- søvnforstyrrelser
- nedsatt matlyst
En person som lider av en stemningslidelse, i dette tilfelle en depresjon, vil oppleve at nettverket rundt en, også påvirkes av sykdommen. En ungdom som lider av en depresjon kan i perioder være så innesluttet og isolerende, at nettverket rundt denne ungdommen ikke lenger tar kontakt med vedkommende. Dem vet at det eneste svaret en får er; “Jeg orker ikke idag” “Jeg er sliten” “Hva med i morgen?” Men det er ikke kun det sosiale nettverket rundt en depressiv person, som påvirkes av denne sykdommen. Kjernefamilien til vedkommende vil også kjenne- og føle depresjonen som vedkommende sliter med. Ofte vil familien oppleve den depressive som sløv, lat, typiske tegn man ser ved mange ungdommer i dagens samfunn. Graver man dypere inn i ungdommens følelsesmessige liv, kan man se en annen side ved den depressive, og det er at ungdommen faktisk har det tungt og at det ligger en medisinsk forklaring bak hans/ hennes atferd.
Mange mennesker som sliter med en depressiv lidelse, blir ofte satt på medikamentell behandling, etter at dem har vært til konsultasjon hos sin primærlege, psykolog eller psykiater. Det er også slik at for veldig mange ser man at den nødvendige behandlingen, ved siden av en medikamentell behandling, er midlertidig innleggelse ved en psykiatrisk sykehusklinikk. Mens andre har god prognose for å lette den depressive lidelsen ved å ta i bruk samtaleterapi med en fagkyndig innenfor psykiatrisk sykehusklinikk.
Ungdommer som idag sliter med sin psyke, har også en veldig god mulighet til å oppsøke Helsestasjonen for Ungdom, som man finner i kommunene. Dette er en gratis tjeneste, som er oftest bemannet med lege, helsesøster og en psykolog.
********************************
