- Fikk ingen hjelp
SKIEN: Den 14 år gamle gutten som dro frem en stor kjøkkenkniv i et klasserom på Gulset ungdomsskole har forklart at han mistrives på skolen, og at han ikke fikk hjelp med problemene. (Hentet fra www.ta.no Dato: 10.05.2007)
**************************************************
Det var dette stykke som kom frem under TA`s overskrifter 10.05.2007. “14 år gammel gutt, fikk ikke hjelp”. På tross av at familien til den 14-årige gutten har i en lang årrekke sendt sine bekymringsmeldinger til Skolens administrasjon og lærere, ble allikevel utfallet av denne saken, at den 14 år gammle gutten besøkte skolen under skoletiden med en kjøkkenkniv, som et rop om hjelp – han aldri fikk! Mediaens vinkling av denne saken, er på mange måter usanne, ettersom jeg var tilstede denne dagen, da tragedien fant sted, i en ung gutts liv, som siden skulle vise seg å forandre hans eget og familiens liv for alltid.
Det var en lang periode etter denne hendelsen ved Gulset ungdomsskole, guttens familie måtte søke ly, for å skjerme seg selv og gutten for mange av de reaksjoner som man visste ville komme frem blandt naboer og bekjente. På tross av mange uforstående reaksjoner, som man selv pr idag ikke kan søke relevante svar på, var det på den tiden dette skjedde, familien til denne gutten mottok kun positive reaksjoner fra deres naboer og venner.
Videre skriver TA:
“Etter at vi hadde låst alle dørene til skolen så han ikke skulle gå inn igjen, gikk jeg og to andre lærerer ut for å snakke med ham. Vi ville skape tillit, og det klarte vi. Han la da fra seg kniven og spaserte hjemover, forteller rektoren.”
Jeg, som vitne i denne saken, kan ikke fatte og begripe at rektor ved Gulset ungdomsskole, kan påta seg å ha skapt et tillitforhold til gutten, som 10.05.2007, hadde med seg en kniv til skolen. Denne tilliten, etter kjennskap til saken, ble oppnådd mellom den 14 år gamle gutten og hans storebror på 22 år. Guttens storebror, var også den som, under hele denne situasjonen, hadde en dialog med den 14 år gamle gutten, og fikk han med seg hjem til sitt bopel, hvor Politiet møtte opp for å ha en samtale med gutten og hans pårørende. Så jeg undrer meg derfor på det sterkeste at en rektor ved en ungdomsskole kan påta seg en slik ære, når det overhodet ikke stemmer.
Det ble etter en lang stund, fra den 14-år gammle gutten viste seg ved Gulset ungdomsskole med en kniv, til skolen bestemte seg for å låse alle dører inn til skolen. Da jeg bevitnet denne saken, den angitte tiden, la jeg merke til en av skolens ansatte, som også skal være skolens sosiallærer, komme med noen uetiske kommentarer og utspill om den 14 år gammle guttens situasjon. Etter kjennskap til sakens kjerne, skal det også være denne personen (læreren), som under et møte med guttens pårørende og psykolog, ha kommet med utspill om at skolen ikke har økonomi til å håndtere eller iverksette spesielle tiltak for å bedre guttens trivsel ved skolen. Da på tross av mange års kamp, som guttens foresatte har kjempet, uten å fått medhold.
På tross av skolens økonomiske situasjon, kunne man lese i TA, noen dager etter denne hendelsen, at alle skolens 350 elever, ble tilbudt profesjonell hjelp av skolen, og det ble avholdt et informasjonsmøte for elevenes foresatte. I den anledning, bestemte skolen seg også for å sende ut et 2 siders informasjonsskriv, som ble sendt til elevenes foresatte, vedrørende denne hendelsen, ved Gulset ungdomsskole. Den 14 år gammle guttens foresatte, fikk aldri noe informasjonsskriv fra Skolens side.
Skolens manglende oppfølging i etterkant av denne hendelsen, samt manglende observasjonsevne og gehør om pårørendes bekymringsmeldinger, kan ses som et lovbrudd, innenfor Lov om helsetjenesten i kommunene. Gulset ungdomsskole, som andre ungdomsskoler, barnehager, helsestasjon, skolens helsetjeneste osv, går inn under de lover som er satt i 1.linjetjenesten. 1.linjetjenesten i kommunen, skal i følge loven; “…..sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller oppholder seg midlertidig i kommunen”. Kommunens helsetjeneste skal: “…..søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte”.
Først etter en samtale med Grenland Politistasjon, hvor Barnevernsvakta ble tilkoblet, fikk denne gutten og hans foresatte den hjelpen, som skolen i alle disse år, skulle fanget opp. Under gjentatte undersøkelser gjennom 2.linjetjenesten og Barne- og ungdomspsykiatrien, kommer det frem at den 14 år gammle gutten har slitt med alvorlig depresjon som følge av dårlig skolemiljøsetting.
****************************
Er det slik at dagens Norske skoler ikke har den rette pedagogiske erfaringen til å fange opp barn med psykisk lidelse? Og hvem er det i denne saken som skal holdes ansvarlig, for å ha ødelagt en 14 års gammel gutt sin skolehverdag, som pr idag har sine preg fra denne hendelsen?
Er det også etisk riktig av en sosiallærer ved en ungdomsskole, som under et behandlingsmøte skal gi klart uttrykk for at skolen ikke har økonomiske eller ressurstiltak for å hjelpe en elev i en vanskelig skolesammenheng?
02.01.08 at 12:17 |
Hei Robbie! Denne historien er så tragisk og dessverre så var det slik jeg trodde og hadde hørt at den kunne være. Min sønn var på skolen denne dagen og det han fortalte meg da han kom hjem var at denne 14 åringen hadde hatt mange forferdilige dager på skolen,-med mobbing bl.a. Min sønn og denne gutten var ikke nære venner den gangen, men hadde gått i samme klasse fra første til sjuende klasse. Den min sønn fortalte var ikke det samme som sto i mediene nei. Jeg kjøpte begge avisene, Varden og Ta, for at sønnen min skulle se at man skal være kritisk til det som står i mediene. I de siste 2-3 mnd. så har sønnen min fått et veldig nært kameratskap til denne gutten, la oss kalle ham Lars. Etter en stund så jeg hvor stor positiv innvirkning dette kameratskapet hadde på sønnen min og syns at det var en velsignelse i og med at sønnen min, etter at han begynte i tiende klasse, har slitt voldsomt med prestasjonsangst. Han har klart å komme seg på skolen de dagene de skulle ha prøve selv om resultatet ikke har vært så mye å skryte av. Dette kameratskapet virker som sagt veldig tett og det har vært mange overnattinger hos “Lars”. Føsrt hadde jeg grenser hvor jeg sa at han ikke fikk overnatte der i ukedagene, p.g.a skolen, men etter en stund ga jeg etter da jeg så at sønnen min klarte skolen faktisk litt bedre. Jeg har lenge tenkt på å ta en prat med foreldrene til “Lars” for jeg liker å vite om de har nogelunde samme grenser som meg og om de virkelig syns det er greit med all den overnattingen. Jeg må si at det er beundringsverdig og at du virkelig fortjener respekt for at du tar så mye ansvar for “Lars” sin oppfølging. “Lars” kjenner jeg bare som en snill og grei gutt, men det har dessverre kommet frem at han kan ha et voldsomt sinne,-noe som kan være forståelig i og med at han har hatt mange tunge og slitsomme år bak seg. Jeg fikk en telefon for en el. to uker siden fra en mor som klaget på min sønn og “Lars”. Hun fortalte om episode som inneholdt vold og trusler. Jeg ble virkelig satt ut, har ikke slike erfaringer fra sønnen min fra før og tenkte at jeg måtte ringe med “Lars” sine foreldre. Det er ikke lett syns jeg for de har jo så mye å slite med. Jeg har også fått vite at en nabo gutt er så redd for “Lars” at han bestilte et våpen fra en nettside. Moren fikk heldigvis stoppet dette før det kom i hus og da hun spurte hvorfor han hadde bestilt det så sa han at det var for å “ta” “Lars”. Jeg som er urolig. Noe er sikkert ikke sant, men hva er? Kan du være så snill å fortelle meg bare litt om grensesettingen til foreldrene til “Lars” ? Da kan jeg lettere roe meg hjemme når sønnen min er sammen med kameraten sin og at risken for at det kan skje noe er liten,- tenker da på han som bestilte våpen. Mange hilsner fra Wenche
03.01.08 at 15:56 |
Hei Wenche…
Jeg vil med gledens fortelle deg litt om de grensesettinger som blir gjort av foreldrene til “Lars”. Før jeg forteller deg hva slags rammer dem praktiserer av grensesetting, vil jeg gjerne kommentere noen få punkter, for å lette din samvittighet og redsel for din egen sønn.
1. Voldelig sinne;
“Lars” hadde en periode med voldsomt sinne og aggresjon. Men jeg tørr å påstå at dette var før han startet og før medisinene han pr idag er satt på. Etter at medisinene har gitt sin virkning i kroppen til “Lars”, har det ikke vært utpregelse av voldsomt sinne eller aggresjon utageringer. Nå er det også viktig å ha åpne øne for forskjellen mellom negativ voldelig sinne og aggresjon, og positiv voldelig sinne og aggresjon. Den negative er hvor det forekommer en bevisst handling, og den positive kan oppfattes mer som en spøk, lek osv. Noe man ser mange ungdommsgutter gjør i ungdomsperioden.
2. Klage fra mor;
Om dette er situasjonen hvor “Lar” og din sønn, stormet kameratens hus, da han satt barnevakt for sine søsken, kjenner jeg til situasjonen, og min oppfattning var at dette var en spøk fra deres side. Hvordan ville dem ellers gått med hverandre dagen etter? Uten å sette noen konklusjon på noen, men enkelte mennesker har en tendens til å overdrive sannheten og realiteten, noe denne kameraten også er kjent for. *LER*
3. Våpenbestilling;
Denne hendelsen kjenner jeg ikke så meget om, men jeg vet at det skal ha vært noen konfrontasjoner mellom “Lars” og denne andre gutten, som bor like ved der “Lars” bor. Våpenbestillingen hadde visst skjedd viainternett, og ble stanset av Norske Tollere, hvor moren til denne gutten ble kontaktet og informert. Selvfølgelig er dette en vond opplevelse for denne gutten og hans mor, men jeg tror det er viktig å få høre begge sider ved denne hendelsen.
Din sønn, som jeg velger å kalle “Freddy” er en kjempe koselig kar, som ofte er hos “Lars”. Dem er jo på en måte bestekompisser, og jeg tror nok at “lars” finner en trygghet i “Freddy”, som han kanskje ikke finner hos alle sammen. Situasjonen til “Lars” pr idag, er veldig svingende, ikke sinnsmessig, men skolesituasjon, hvor han ikke vil eller orker å reise pga magesmerter- noe vi mistenker skyldes mistrivsel.
Du spør meg om jeg kan fortelle litt om grensesettingen til “Lars”, og jeg føler vel egentlig ikke at dette er noe jeg egentlig skal uttale meg om, ettersom jeg ikke er foresatte til “Lars”. Og kanskje er ikke grensesettingen lik grensesetting som man ville gitt til en “frisk” ungdom i ungdomstiden.
Det finnes ingen grensesetting på overnattinger for “Lars”. Begrunnelse på dette; “Lars” har et behov for å ha noen nær seg til en hver tid. Spesielt så må dette behovet dekkes når kvelden og natten trer inn. Kanskje har dette noe med at han ikke føler seg trygg alene om nettene, eller at han er mørkredd. En annen ting, kan ha sine medisinske grunner, som jeg ikke ønsker å kommentere noe om. “Lars” blir ikke grensesatt ved å iverksette den gode gamle “husarresten”, når han gjør noe som ikke er riktig. Begrunnelse; Mye av begrunnelsen kan settes til hans depresjon. En deprimert person foretrekker å være inne, helst ikke med så mange mennesker rundt seg. Å gi “Lars” “husarrest”, ville vært en belønning og ikke en “straff”. Gjør “lars”noe galt, så blir han pålagt å be om unnskyld til den det gjelder, noe jeg ser som en “strengere” straff enn å gi “husarrest”.
Håper dette var godt nok svar, og om du ønsker å ta kontakt med “Lars” sine foresatte, så tor jeg dem setter pris på det. Det gir deg også en følelse av en rohet i sinnet.
Mvh,
Robbie
22.02.08 at 03:04 |
Husker jeg leste om denne saken i TA,og jeg synes det er utrolig leit at det skal gå slik som det gjorde her.Som det ble skrevet her: På tross av at familien til den 14-årige gutten har i en lang årrekke sendt sine bekymringsmeldinger til Skolens administrasjon og lærere,fikk gutten ingen hjelp.
Og jeg synes det er rett og slett for dårlig at gutten ikke har fått den hjelpen han trengte.Spesielt med tanke på at familien har sendt beskymringsmeldinger til skolens administrasjon og lærere.
Psykisk helse hos unge er noe jeg er veldig opptatt av.Dette er noe av grunnen til at jeg fremmet et forslag på årsmøte i Auf i Bamble,som gikk på bedre tilbud for unge i skolen angående psykisk helse.
Dette gikk på at man skulle ansette personer i skolen, som var utdannet til og jobbe med barn og unge med psykiske problemer.Slik at barn og unge kunne få hjelp med de problemene de sliter med tidlig i livet.For det er mange ganger helsesøster og lignede ikke har den nødvendige kompetansen på dette området.Disse skulle være tilgenglige på de forskjellige skolene, i de forskjellige kommune ca 2 ganger i uka.
Og jeg synes det er veldig gøy se andre personer som er veldig engasjert når det gjelder psykisk helse.
05.03.08 at 19:44 |
Hei Ann Katrin
Skolehelsetjenesten er jo dagens skole første helsetilbud til barn og unge som har en eller annen form for plage i skolesammenheng. Man ser at, ved mange tilfeller i media den siste tiden, at skolehelsetjenesten og helsesøstertjenesten ikke er optimal nok for dagens barn og unge, når det kommer til kjennskap og kunnskap om barn og unge med psykisk helse. Det er en politisk sak som bør prioriteres, for å fange opp og hjelpe trengende barn og unge i skolen.
Jeg etterutdanner meg innenfor Psykisk helsearbeid for Hjelpepleiere i denne tid, og skriver en hovedoppgave som tar for seg selvskading blant ungdom- en problemstilling som i dagens samfunn er under stadig utvikling. Men ser man tidlig faretegn til denne atferden i skolesammenheng? Hva slags tiltak blir iverksatt for barn og unge (med hovedvekt på ungdom) gis i skolen, i møte med en ungdom som utøver denne atferden? Vel…jeg tror ikke det finnes i dagens skole, konkrete og relaterte tiltak som iverksettes. Mye skyldes nok at kommunene og skolen ikke har økonomisk bevillgning og ressurser til at tiltak som er nødvendige blir iverksatt!
Selv sitter jeg i Fylkesstyret AUF i Telemark, med politisk satsningsområde Helse og kultur. Mitt ønske med dette vervet, er å fremme nettopp denne problemstillingen som man ser i dagens skole, og barn og unge som sliter med sin psykiske helse.
Takker for ditt givende innlegg i denne alvorlige saken!
Robbie
20.03.08 at 11:54 |
Selvskading blandt unge er et stadig voksende problem ja.Men det har blitt et ganske stort problem,er at det har blitt nesten “in” og drive med det blandt yngre ungdommer fordi de får oppmerksomhet pga det.Og jeg synes det er veldig trist for mange av de som faktisk sliter med store psykisk problemmer blir sett ned på og får høre at de bare gjør det for og få oppmerksomhet.Og det at noen ungdommer er villige til å gå så langt som til og skade seg selv for og få oppmerksomhet.
Og det er som du sier ingen konkrete og relaterte tiltak som iverksettes.Det som sannsynligvis skjer er at du må snakke med enten helsesøster eller miljøarbeider.
Men for de som sliter veldig er ikke en halv time med helsesøster eller miljøarbeider det som skal til for at de skal få hjelp.
Jeg er sikker på at er mange flere som driver med selvskading,enn det de fleste tror.Og selvskading er ikke bare kutting som noen tror.De som driver med det prøver som regel og skjule det så godt de kan,fordi de skammer seg over det eller lignede.Det er derfor altfor få får hjelp,fordi andre ikke oppdager de tegna som er der.
Og jeg har sett at du sitter i fylkesstyre,for jeg fant bloggen på siden til AUF i Telemark.Og er god venn med Elise som sitter i fylkesstyre.
Ann Katrin