Vi er alle i samme båt

Jeg kan ikke måles med noen andre blogg-skribenter. Det er så mange vakre ord, og så mange meninger som blir uttrykkt ved hjelp av ord og bilder. Men i uttrykkene kommer også fordommene og holdningene man ellers aldri ville utøvd. Blogg-samfunnet er et eget lite samfunn, hvor man skaper nye relasjoner og assosierer oss med hva andre skriver om. Ta for eksempel et innlegg jeg leste for en god stund tilbake. Det var ei jente, som skulle avslutte sitt siste år på høgskolen. En dag så forandret alt seg. Fra det ene sekund var hun en student, og i det neste hadde hun fått en ny rolle…en rolle som dødssyk og døende. Etter at jeg leste dette innlegget, fikk det meg til å tenke litt dypere enn jeg til vanlig tenker. Livet er for kort til å rote det bort. Jeg ble inspirert av denne blogg-skribenten, som så frimodig snakket om sine tanker og følelser om hvordan det er å bli satt i denne rollen. Jeg begynte å skrive om døden, og hvordan samfunnet har et underliggende problem med dette tema. Det kan nærmest tolkes som døden er et tabubelagt emne, når det i realiteten er et av menneskets nærmeste relasjon og assosiasjon. Det har det vært så lenge historien har eksistert. Så hvorfor tillater vi oss selv og ikke snakke om døden?  

Roller er egentlig noe jeg syntes er et kjempe spennende felt å skrive om. Vi mennesker har den unike egenskapen om å tillegge oss selv forskjellige roller basert på hvilken sosiale arenaer man befinner seg i. I våre sosiale arenaer skaper man våre rollefigurer basert på hvem man er med, hva slags holdninger man i bunnen har tillært seg og hva slags holdninger man under utviklingen har tillært seg- vi er hele tiden under en forandring innenfor den sosiale utviklingen som skjer i samfunnet. Mye kan videre baseres på hvor lett påvirkelig man er i det miljø man er i, hvor lett mottakelig man er for en forandring. Mange forandringer man foretar seg i livet kan kanskje rettes i den sammenheng med våre sosiale relasjoner og assosiasjoner- det sosiale nettverk.

Vi er alle i samme båt, som er fylt med lyster, gleder, sorg og uvitenhet. Vi er alle i samme båt, som er fylt med holdninger, fordommer og skam. Men den største og vesentlige tingen man må huske, er at man ikke alltid viser de positive eller negative egenskaper et menneske har. Jeg tror vi alle sammen, en gang i løpet av vårt korte liv, kommer med en påstand eller en tanke som er fordommsfulle. Det ligger i vår natur, det er en spirende blomst som vokser i oss. Men vi har et valg om å ikke la dette gå over stokk og stein, vi har et valg som kan bedre samfunnsutviklingen, som kan åpne for muligheter og ikke se faren bak hver sving man møter.

Utfordringer har man sett gjennom hele historiens gang. Psykiatriske pasienter, som er mennesker lik deg og meg, ble utstøtt fra samfunnet og flyttet til hus som lignet på fengsler. Hvorfor? Kunnskapen var ikke tilstrekkelig nok. Psykiatriske pasienter har faktisk kommet langt i utviklingen i samfunnet, fra det man så på middelaldertiden, eller rennessansen. Dem er mennesker lik oss selv, med like gode verdier og normer, som fortjener respekt og annerkjennelse. Vi er alle i samme båt, for en eller annen gang i livet så vil man oppleve at tingene ikke går den vei vi ønsket. Vi faller kanskje sammen i gråt og oppgitthet. Trenger råd og veiledning for å finne tilbake til den man en gang var. Eller så mister man en nær venn, begynner å isolere oss, og mister matlysten- ingen lys i tunnelen.

Vi er alle i samme båt, selvom man er ei ung jente som desperat trenger hjelp, men som ikke får den hjelpen hun trenger, så hun begynner å hjelpe seg selv ved å kutte seg oppover armene.

Vi er alle i samme båt, selvom man føler en tilknyttning til det motsatte eller samme kjønn.

Vi er alle i samme båt, selvom man en dag ramler fra sykkelen og brekker et ben!

Vet du hvorfor vi er i samme båt? For vi er mennesker, mennesker med våre drømmer, våre ønsker og behov. Fordi vi alle sammen har et grunnleggende behov for aksept, annerkjennelse og respekt fra/rundt og i det nettverket man befinner oss i. Fordi uten håpet ville man ikke klart en hverdag som er så fordommsfullt, så krenkende og så styrt av andres tankeganger. Fordi vi er oss selv….

 

Han tok T-skjorten forsiktig av seg, og det var da han så…(Del.3)

Det var som om klokken hadde stoppet. Hele verden hadde blitt satt på pause, for at denne kameratgjengen skulle få nyte synet av Espen. Det kommer frem etter en god stund at Espen er nyflyttet til bygda. Han hadde flyttet hit sammen med sin mor og lillebror. Tidligere bodde han i en by…ikke hvem som helst by. Dette var en by alle drømte om å få bo i. Espen ble lei av bylivet, og ønsket seg til en mer roligere, og kanskje Gudsforlatt sted. Det var da han kunne vise sine skjulte talenter. Talenter som ikke alle på hans alder hadde i seg. Men var han klar til å vise dem nå?

Siden Espen ikke hadde fått seg nye bekjente på bygda, spurte han med en rolig, men fortsatt manndig og barsk stemme, om Erik og guttene kunne vise ham litt rundt. Espen nølte ikke med å svare ham. Han sa til Espen at det måtte la seg gjøre. Innerst inne hadde Erik andre planer for han selv og Espen, men han kunne ikke fortelle om dem nå. Dem hadde jo nettopp blitt kjent med hverandre. Han måtte av beste evne klare å holde sin agenda skjult,…både ovenfor sine kamerater og ikke minst ovenfor Espen.

På veien tilbake til der dem bodde, stoppet Espen opp. Han hadde hele tiden undret seg litt over disse 4 guttene, som hadde holdt sitt faste blikk på ham, når han solte seg på fjellveggen, men han torde ikke å si noe til dem. Han valgte heller å “være med på spillet”. Han var jo ny i bygda og ville ikke bli utstøtt fra miljøet som han prøvde å komme inn i. Erik stoppet også opp, og gikk bort til Espen og spurte ham om hvorfor han stoppet opp. Det ble stille en stund, og Espen begynte å gå videre. Han var ikke klar til å stille dem direkte spørsmål om hendelsen som forut hadde skjedd. Han torde ikke, han var redd. Espen hadde ikke noe å være redd for, for han hadde fysikken til å stanse en eventuelt slåsskamp. Han hadde jo flere år bak seg med kampsport, fysisk trening og boksing.

Hva var det egentlig Espen var redd for? Visste han innerst inne i sjelen at dem bar på samme hemmelighet? Kanskje var det det som var så skremmende for ham. At han kanskje tolket deres holdninger feil. At dem ikke var lik ham selv. Han skjøv tankene fort fra seg og fortsatte ferden videre.

Det var ikke så lenge til dem endelig kom frem til der dem bodde. Det måtte ha vært skjebnen for Espen og Erik. Dem var blitt naboer. Og Erik tenkte i sitt stille sinn at han hadde lagt merke til en ny gutt som var flyttet inn ved siden av ham, men det var en yngre gutt…det viste seg å være lillebroren til Espen som han hadde lagt merke til. Espen var en innesluttet gutt, som etter hans fars død, holdt seg mye for seg selv, og for det meste på rommet. Han hadde sluttet med kampsporten og boksingen, for faren til Espen var treneren deres. Faren til Espen døde etter en kamptrening i Verdensmesterskapet for 1 år siden. Espen slet ennå med å akseptere farens død, og han bar på store skyldfølelser, som han egentlig ikke hadde noen grunn til å bære på. Faren til Espen var en person som Espen kunne snakke med alt om,…ikke alt, men det meste som han bar på i hjertet sitt. Faren til Espen var Espens beste venn i livet, som nå var død. Det var som om en stor del av Espen gnist for å leve videre, døde idet faren døde. Men dette skulle forandres, uten at Espen var klar over det.

Dagene fremover var Espen mye sammen med Erik og kameratene hans. Det han lenge hadde lengtet etter, falt nå på plass. Han følte en aksept for den personen han var, og det han for et år siden hadde opplevd. Han kunne snakke med Erik og kameratene om alt sammen. Selv den minste ting kunne Espen fortelle, spesielt til Erik.

 

Han tok T-skjorten forsiktig av seg, og det var da han så…(Del 2)

Dette var en skapning av et menneske, som Erik aldri hadde sett før. Han skjønte fort hvorfor kameratene hans ikke hadde svart ham, etter mange iherdige forsøk på å få kontakt med dem. Alle de tankene som stormet Eriks hode da han ikke fikk kontakt med dem, var av en slik dimensjon som han aldri før hadde hatt. Det var en skremmende opplevelse, som viser seg å legge sine spor i ham i ettertid.

Den nyskapende gutten som på fjellveggen ligger, aner fred og ingen fare. Han nyter solen, som får hans indre kroppstemperatur til å øke. Slik pulsen og pusten til tilskuerne øker ved synet på denne gutten. Fra intet våkner den velskapte gutten fra den dypeste drøm….snur seg mot guttene, og sier med en mørk og barsk stemme; “God dag! Jeg heter Espen”. Erik og kameratene vet ikke hvor dem skal sette blikket sitt. Skal dem late som ingenting og snu seg bort…,men da ville dem vært uhøflige ovenfor han. Nei….,dem snur seg verken bort eller fjerner sitt håpefulle blikk vekk fra denne gutten. Dem fortsetter å nyte synet av de veltrente muskler, som trekker seg sammen idet han reiser seg opp og går små skritt mot Erik og gjengen.

Adrenalinet er økende, pulsen raskere og blikket er rådvillige. Dem har stått over 1 time nå og beundret musklene hvor svetten rant pga solvarmen, og den gyllenbrune hudfargen på hans kropp. Dem har beundret den veltrente kroppen og hatt de våteste fantasier om hva dem kunne gjøre for å ta del i hans “treningsopplegg”. Hva skulle dem nå gjøre tenkte Erik innvendig…trodde han selv. Erik mente ikke å si disse ord høyt. Det var ment som en tanke og ikke som en innledning til en dialog. Han ble stiv i kroppen….av skrekk for hva denne gutten kunne finne på å gjøre. Igjen kom det farende mange tanker i hodet til Erik. Tanker og ennå et snev av fantasier.

Idet Espen tar små skritt mot Erik og guttene, oppdager han fort at han har glemt noe. Han snur seg og vender ryggen til Erik…,litt usikker på hva han egentlig har glemt, bøyer han seg ned og tar opp sitt badehåndkle. De rådvillige øynene til Erik og guttene blir større og man kan tydelig se at pupillene utvider seg idet de setter blikket ned på Espens rompe. Det er en av peneste rompene disse guttene noen gang har sett. Dem så en sammenheng med resten av kroppen,….hvor velbevart den var på alle slags måter.

Espen reiser seg opp igjen, og snur seg forsiktig mot Erik og guttene igjen. Han legger badehåndkle langsomt over skuldrene sine, og sender dem et blikk som hadde smeltet en snødekt åker.

 

Han tok T-skjorten forsiktig av seg, og det var da han så….(Del 1)

Det var en varm sommer dag. Erik og hans kamerater dro til stranden for å kjøle ned kroppene sine fra solens varme stråler. Dem hadde på forhånd bestemt seg for å reise til et tjern som ikke lå så langt unna deres hjem. Erik hadde på seg en ettersittende T-skjorte, som viste hans veltrente magemuskler. Dem var som hardbanket kjøtt…ikke et snev av fett var å finne.

Dem hadde syklet en kort vei fra der dem bodde, til dem omsider kom til destinasjonen deres- tjernet hvor dem forrige gang hadde møtt en annen gutt…med de samme hensikter som dem selv. Innerst inne så ønsket dem å oppleve dette igjen, men tankene deres var mer frimodig enn deres personlighet. Et preg av en viss usikkerhet syklet dem ilag, mot noe dem selv ikke var klare for. På veien til tjernet snakket dem masse med hverandre, for det er på en måte slike ting kameratgjenger gjør. Noen av dem snakket om de nye merkebrillene som var kommet på senteret, mens en annen snakket om gutten på skolen. Gutten på skolen som var alle jenters drøm- og for hans vedkommende så var det hans drøm. En drøm han visste aldri ville bli oppfylt. For hvordan kunne en slik gutt være homofil, og ikke minst- hvordan kunne en slik gutt falle for en gutt lik han selv?

Omsider kom kameratgjengen til tjernet, hvor dem skulle nyte solvarmen. Erik stoppet sykkelen, og sprang rett ut i vannet. Det tok ham mindre enn 10 sekunder å slenge av seg sine ettersittende klær, og vise sin veltrente overkropp. Blikkene fra jentene som var på stranden, toppløse, faret rundt som en orkan i ørkenen. Dem visste ikke sine armeråd for hva eller hvor dem skulle foreta seg. Det var nesten som om dem fikk et ekstra behov for å kjenne nærheten av en gutt, når solen var på sitt sterkeste og vannet ikke ga dem den nedkjølingen som dem hadde håpet på.

En av jentene bestemte seg. Bestemte seg for å…ikke for å ta på seg bikinioverdelen, men bestemte seg raskt for å holde Erik med selvskap, når han badet. Venninnene visste det. Dem visste at Erik var homofil, og at en avvisning ville fort forekomme. Og slik ble det…..

Erik ropte bort til kameratene sine som ennå stod på land. Det var som om dem var opptatt med noe helt annet…at tankene ikke var tilstede…på en måte litt fraværende fra realiteten som dem befant seg i! Det første tanken som streifet i hodet på Erik, var at dette var merkelig. Han hadde aldri sett eller opplevd sine kamerater på denne måten før. Hva kunne dette være? En naturlig årsak finnes jo alltid…det var Eriks filosofi for ting som var litt utenom det vanlige. Han var jo selv homofil, og visste hvordan synet på mange i hans nettverk var.

Det tok en liten stund før Erik, igjen, ropte på hans kamerater. Han kunne ikke fatte hvordan dem kunne motstå fristelsene som befant seg i dette tjernet. Hvordan dem kunne motstå fristelsen av det kalde vannet, når solen varmet dem til svetten rant fra deres kropper. En liten del av Eriks tanke, var å få se kameratenes overkropper - like veltrente kropper som han selv bar på. For et syn, og for en nytelse. Erik kunne ikke motstå fristelsene som vannet ga ham, så han bestemte seg fort for å fortsette “leken” han hadde påbegynt i vannkanten. Og han nøt vært sekund av det!

Bekymringene ble større og større for Erik. Hvorfor kommer dem ikke…,var spørsmålet han stilte seg gang etter gang. Ingen svar ble gitt ham. Verken fra dem som var på land eller fra kameratene. Han bestemte seg for å gå opp til dem…det var da han så gutten som lå på fjellveggen, litt skjult, men allikevel innenfor synsvinkelen. En skapning han aldri før hadde sett med sine to øyne….en skapning som faktisk var et menneske. En skapning som fanget hans blikk idet han tok T-skjorten forsiktig av seg….

 

Barnedrap

I den siste tiden i media, har man lest om mange saker hvor barn er innvolvert i drapssaker. Dem er et offer for samfunnets mange utenkelige handlinger. For en kort stund siden, kunne man lese i Varden og TA, om ei 5 år gammel jente som er brutalt mishandlet og dødd som påfølge av de fysiske skadene hun fikk pådratt seg. 5 år gammel jente som hadde hele sin fremtid fremfor seg, men som i all uvitenhet får endt livet sitt brått.

Det kommer frem i saken som er ført i Varden og TA at det er dette lille barnets far som står bak den brutale dødshendelsen. Advokaten til den skyldige påstår at mannen var utilregnelig for sine egne handlinger, i det han brutalt drepte sin egen datter (http://www.ta.no/aktuelt/femaaring/article3526262.ece). Mannen har nå innrømmet siktelsepåstandene, men erklærer seg selv som ikke straffeskyldig.

Tanker som farer rundt som en stort i mitt hodet, er mange og kanskje få svar å få på dem. Men hvordan kan en person komme i en slik situasjon hvor vedkommende brutalt myrder sitt eget barn på 5 år? Finnes det psykologiske årsaker bak en slik handling, og er det blitt en “trend” at Det Norske rettsvesen og advokater sier at ders klienter var utilregnelig i hendelsesperioden? Jeg kan godt forstå og godta en slik uttalelse eller påstand dersom det foreligger en bakgrunnshistorie med psykiske lidelser, men desverre vanskelig for å forstå at en slik hendelse kan forekomme dersom man i voldsøyeblikket “blir utilregnelig”. Er dette en unnskyldning for å minske den straffslige perioden eller få minsket dom, eller å få begjæring om psykiatrisk observasjon i det Norske psykiatritjeneste?

Er det på tide at man innfører nye og forbedrede tiltak for at slike hendelser ikke skal skje i Norge? Vi har en psykiatrisk tjeneste som er godt fungerende, men allikevel ikke godt nok dekkende (etter alle hendelser man ser hvor drap og mishandling er et sentralt element i bildet). Skolehelsetjenesten er også et felt som er blitt utarbeidet masse med, og man ser at Barnevernstjenestene i landet er mer i fokus enn tidligere. Finnes det feks et mønster blandt barnemishandlere og barnedrapsmenn som kan vises ut i samfunnet for å, i en tidligere stadie, forhindre slike alvorlige hendelser?

Jeg sitter igjen med så mange tanker og følelser om dette tema. Det er i mine øyne et svikt i mange primære elementer til dette barnets nettverk. Familien, nære venner, naboer og kanskje basert på barnets alder, barnehagen, må ha sett noen tegn til forandret atferd hos far, sett faresignaler og kanskje endret atferd ved barnet. Det er underlig at slike ting kan skje….underlig, ergelig og sørgelig.

Velferdsstaten Norge og dens tjenester har kanskje en lang vei igjen for å nå et optimalt tjenestetilbud til alle trengende og behovsrettede….

 

 

Kjønnsnøytral ekteskapslov og adopsjon

 

Det er mange politikere og homofile som taler for saker som angår deres
integritet og tilhørighet i samfunnet. Det er saker som bidrar til en
inkludering i samfunnslandet Norge, og ikke en ekskludering.
    Regjeringens forslag til en Kjønnsnøytral ekteskapslov er et av
leddene i denne inkluderingskampen, og ikke minst et bevis på at dagens
politikere aktivt bidrar til at alle minioritetsgrupper skal bli en del
av et felles samfunn. Her er det viktig å holde fokus på sakens kjerne:
- Skal homofile få retten til å inngå ekteskap?

Grunnlaget for å forandre dagens ekteskapslov til en Kjønnsnøytral
ekteskapslov kan etter AUF Telemark sitt syn ikke baseres utfra hvor
mange prosent av befolkningen som er homofile/lesbiske, eller føler en
tiltrekkning av det samme kjønn. Grunnlaget for en Kjønnsnøytral
ekteskapslov er å gi homofile de samme rettigheter som man i dagens
ekteskapslov bare gir til heterofile par. Dette henger også nøye sammen
med spørsmålet rundt om homifile skal få adoptere eller ikke.

Slik AUF i Telemark oppfatter det er det spørsmålet rundt barnets beste
som hovedsaklig er i fokus når man diskuterer dette. Det er på tide at
politikere, religiøse og alle andre som er opptatt av dette spørsmålet
vedkjenner seg at det er VI som skaper holdningene i samfunnet. Et barn
med homofile foreldre blir ikke mobbet av andre barn med mindre
foresatte eller andre rollefigurer forteller at det er annerledes. For
AUF i Telemark er det viktig å sette fokuset på at barnet skal ha trygge
og gode oppvekstvilkår uavhengig av om foreldrene er enslige forsørgere,
et par av ulikt kjønn eller to av samme kjønn.

Skilsmissestatistikken, som jeg skrev i forrige innlegg, var for å belyse
det faktum at det ikke er alle barn som opplever sin rett til å få en
oppvekst basert på en morsrolle og en farsrolle som “Sammen for
ekteskapet” legger til grunne for å ikke inngå en Kjønnsnøytral
ekteskapsov. Det at noen oppfattet mitt synspunkt dithen at
Kjønnsnøytral ekteskapslov vil påvirke skillsmissestatestikken er rett
og slett en feil oppfatning, min hensikt var å vise svakheten ved
argumentet om at “alle barn har rett på en farsrolle og en morsrolle”.
Det er nemlig ikke slik dagens samfunn fungerer!

 

Robbie
Helse- og Kulturansvarlig
AUF i Telemark

 

Fra samling til kaos og Fra kaos til samling

 

På mange måter er det nettopp dette mennesker opplever. En dag hvor dem har kontroll over alle sine gjøremål, og en slagplan for hvordan livets gang skal føres. I det neste lille øyeblikk, ødelegges dette såkalte “livsopplegget”, og faller ned i ruiner. Det kan hende selv den beste av oss alle.

Men hvordan? Det er et spørsmål man kan stille seg, og kanskje bør man stille seg dette spørsmålet før det skjer også. Man vet aldri hvordan livene våre forandres fra det ene sekund til det andre. Det er ikke i vår makt å ha denne selvbestemmelsen over ting som skjer uforutsett. Det er i ingens makt å se hva morgendagen bringer oss av glede, kjærlighet og utfordringer. For mange mennesker er morgendagen som en drøm, men for andre er morgendagen en kamp for å overleve til neste dag. Hvem er det egentlig som har denne makten? Denne makten som bestemmer hvordan morgendagen VÅR skal bli?

Det er ikke å legge skjul på at mange mennesker, som i denne verden lever, har tunge byrder på sine skuldre. Har holdninger som ikke kan beskrives med ord eller handling. Som har et annet syn på hvordan man i et fellesskap skal forholde oss til. I mine øyne er det disse menneskene som mister “kontrollen”. Som går fra samling til kaos. Hvordan er det for disse menneskene å leve livet ut med holdninger som er preget av en krenkelse ovenfor andre mennesker? Som har fordommer for alt som ikke er i deres øyne korrekt? Hvordan får dem egentlig sove om natten, når dem vet hva slags budskap dem gjennom dagen har gitt andre mennesker? For meg er det kun spørsmål, og kanskje er det spørsmål som jeg aldri vil få svar på.

Vi mennesker er egentlig en veldig fasinerende rase. Det er mange ganger hvor jeg stopper helt opp, selv på gata hvor det kommer mange mennesker farende forbi meg, med et lurt spørrende blikk; “Hvorfor?” Pisk meg om jeg sier noe feil nå, men jeg tror faktisk at dette ene ordet i seg selv, som et spørsmål, er et av menneskets mest brukte spørreform?

• Vi ser en dame gå forbi oss på gaten,- hun er gother. Vi spør oss selv; “Hvorfor?”
• Telefonen ringer, og du har nettopp langt deg til å sove, og spør deg selv; “Hvorfor?”

Dette er mer hverdagslige “Hvorfor” spørsmål. Den største av de alle, og igjen pisk meg om jeg sier noe feil, må være det “Hvorfor” spørsmålet man stiller seg, når vi mennesker kommer opp i en situasjon som har helt utenkelig. Som foreksempel;

• Igår var han så fin. Det var ingen tegn til at han idag skulle falle om og dø. Du spør deg selv; Hvorfor?
• Jeg var hos legen igår, og fikk vite at jeg hadde en sjelden form for kreft. Du spør deg selv; Hvorfor?

I mange av de spørsmål du stiller deg selv, vil du kanskje aldri få svar på. Og det er som jeg innledningsvis skrev, at det som hender oss i livet, er ikke noe man selv kan styre. Det er ikke i våres makt å forandre hva nåtiden og fremtiden vil gi oss. Selv kunne jeg ønske meg å ha denne makten, til å forandre fortidens mange og ettersittende smerter, men det er ikke i min makt å forandre det. “Hvorfor?” Et spørsmål jeg aldri vil få svar på….

For å komme mer inn på hvordan menneskets holdninger kan skape kaos i en ellers samlet sinn. Jeg tror faktisk det er slik at mennesker som har sterke negative holdninger til eksempelvis Psykiatriske pasienter, minsker sjansen for at disse menneskene føler at livet deres en sammensatt samling av alle menneskelige dimensjoner. For hvordan vil egentlig et menneske med en schizofreni lidelse eller annen lidelse, takle de utfordringer, utenfor avdelingens 4 vegger, når en møter en større andel av samfunnet som er kritiske til psykiatriske pasienter? Som har så sterke negative og fordommsfulle holdninger? Fra samling til kaos, men også fra kaos til samling.

Det er ikke slik at man velger å få en psykisk lidelse. Det er ikke slik at man ønsker å være “bosatt” innenfor en psykiatrisk institusjon for resten eller deler av livet. Men det er faktisk slik at man kan velge å fortsette og gå den veien som er preget av negative og fordomsfulle holdninger, eller åpne øynene sine for at dette er mennesker, som er like mye verd og som har krav på og rett til å motta den samme respekt en gir til en pasient med et brukket ben. Det er mennesker en omtaler, og ikke en utenforjordisk vesen som ikke har følelser, familie eller et håp!

Samfunnet må på mange måter åpne sine trangsynte øyne, og faktisk innse realiteten som er rundt en;

                                   Vi er alle mennesker. Vi er alle like verdt. Vi har alle et håp!

 

 

 

 

Ekteskap vs. Kjønnsnøytral ekteskap

I Kongsgårds uttalelse i Varden 9/4-08 oppfordrer Kongsgård, på en indirekte måte, å få motstandere av Kjønnsnøytral ekteskapslov, om å engasjere seg i motstandsmarsjen som avholdes i Oslo 12.04.08, som heter ”Sammen for Ekteskapet”. Kongsgård tillater seg selv, i samme innlegg, å legge vekt på at denne oppfordringen ikke har noen form for diskriminerende preg over homofiles ønske om Kjønnsnøytral ekteskapslov.

Er det ikke nettopp dette Kongsgård gjør, når hun oppfordrer motstandere av Kjønnsnøytral ekteskapslov, om å delta under marsjen ”Sammen for ekteskapet”? På hvilket grunnlag kan hun si at dette innlegget ikke har en diskriminerende tone ovenfor homofiles kamp om likestilling i samfunnet? Blir ekteskapet mindre verdt fordi flere kan ta del i det?

 

”Sammen for ekteskapet” vil avverge en Kjønnsnøytral ekteskapslov på bakgrunn av barnas oppvekstvilkår og relasjon til mor og far. Man mener at barnet skal ha rett til å kjenne sine biologiske foreldre, og ha en nær relasjon til dem under oppveksten. I dagens samfunn ser man at det er mange barn (i et heterofilt samliv) som lever kun med en av sine foreldre, og det av mange ulike årsaker, og av den grunn ikke har en nært bånd til begge foreldrene sine. Hva med retten til disse barna om å ha nær relasjon til sin mor og far?

 

Hovedfokuset for at det ikke skal inngås en Kjønnsnøytral ekteskapslov, baseres på feil grunnlag. Under store deler av denne debatten ser man at det er barna som blir brukt som et utgangspunkt for at en Kjønnsnøytral ekteskapslov bør avverges. Man trekker inn Barnekonvensjonens punkter, som gir en pekepinn på barnas rett til å ha en mor og far, og en trygg oppvekst. Likevel ser man at det er mange barn som ikke opplever dette i heterofilt samliv. Hvor kommer barnekonvensjonens lover inn da?

 

Samfunnet er i forandring, og man må etter hvert som samfunnet er i forandring, klare å tillære aksept for den forandringen man er under. For å møte forandringene med en positiv holdning og aksept, tror jeg også det er viktig at man ikke finner ”unnskyldninger” hele tiden. Som i tilfelle med Kjønnsnøytral ekteskapslov, barna.

 

For øvrig synes jeg det er artig at man må kjøre busslaster av folk fra Telemark til å få nok aksjonister i Oslo mot en ekteskapslov.

 

Schizofreniens maske

Innenfor mitt arbeid i psykiatriens verden, møter jeg mange mennesker med mange forskjellige psykiske lidelser. Jeg møter lidelser fra selvskading til psykosetilstander, mani og depresjon og til dagens tema lyder; Schizofreni lidelsen. Det er noe eget ved mennesker som har denne lidelsen. Det kan nesten tolkes som om dem har forskjellige masker, som gjenspeiler seg i lidelsens identitet.

Man ser at mange schizofreni pasienter har massiv med hallusinatorisk atferd; stemmer som taler til dem, syn som andre ikke kan se og følelser som andre ikke kan føle. Kanskje er det det som er det interesangte ved denne lidelsen, og kanskje er det det som kan tolkes som Schizofreniens maske. En maske som i perioder skjuler menneskets egentlige identitet og rolle. En maske som skjuler menneskets egentlige sykdomstilstand. En maske for å holde seg oppe og til de forventninger som man selv forventer av seg selv og som andre forventer av en.

Men jeg tror det er over all vår makt, å kunne tyde og virkelig forstå hvordan mennesker med en schizofreni lidelse egentlig har det, eller hvordan denne sykdommen egentlig påvirker menneskene. Man kan jo lage seg et bilde av hvordan dette er, ved hjelp av det pasientene selv sier, men det er allikevel ikke nok for å danne seg en ordentlig forståelse på hva som skjer i menneskets indre og sjel.

 

 

Seksuelle overgrep mot gutter

Seksuelle overgrep mot gutter, er ikke like omtalt som overgrep mot jenter. Mye av dette skyldes at man ikke har noen klare statistikker på hvor mange gutter som har blitt seksuellt misbrukt, og at offeret selv ikke har fortalt om overgrepet. En manns maskulinitet er satt på et høyt nivå blandt mange menn, og tanken på at denne maskuliniteten skal bli krenket på noen måte, er overbærende for mannen.

Mannsidealet er jo at menn skal klare å håndtere en hver situasjon som føles truende eller uriktig. Man vil i en overgrepssituasjon, ha tanker og tvil om sin egen kjønnsidentitet; Er jeg homofil? På dene måten så vil mannsidealet brytes ned, og krenkelsen tre frem i form av en affektiv reaksjon. 

Et felles trekk som man ser ved begge overgrepssituasjoner, er at vedkommende kommer inn i en identitetskrise, og bearbeidelsen av de affektive tankene tar ofte en stund å få bearbeidet. Ofte vil man i en slik traumatisk situasjon og hendelse, oppleve en skam ovenfor seg selv, og ha en skyldfølelse for det man har blitt utsatt for. Et offer av en overgripshendelse, kan ha tanker om at dette var ens egen skyld, føle seg tilskitnet og tanker om at dersom relasjonsnettverket fikk vite om overgrepet, ville dem tatt avstand fra vedkommende.

Overgrepsstatistikken ble ikke satt i fokus før for en titals tid tilbake. Da var søkelyset mest rettet til kvinner som ble utsatt for seksuellt misbruk. Man er redd for at det er mange mørketall når det kommer til overgrep mot gutter/menn.

Statistikk hentet fra www.ssb.no: Statistikken er ført i 1997, og tar ikke sikte på hva slags kjønn som er seksuellt misbrukt.

Seksuell omgang med barn	631
Seksuell omgang med barn under 10 år6	219
Seksuell omgang med barn under 14 år7	261
Seksuell omgang med barn under 16 år8	151

Hvordan jenter/kvinner kan utsettes for seksuellt misbruk: 

Jenter/kvinner kan bli seksuelt misbruk ved at en mann begår en form for penetrering inn i kvinnens skjede, ved at han fører penis eller andre fysiske gjenstander/midler inn i kvinnens kjønnsorgan. Kvinnen kan også bli befalt til å utføre oralsex på mannen eller at mannen beføler kvinnen mot hennes egen fri vilje.

Hvordan gutter/ menn kan utsettes for seksuellt misbruk:

Søker overgriperen en ung gutt/mann ser man som oftest at overgriperen peneterer guttens- eller mannens hulrom, blir befølt, utsatt for onanering og bruk av fysiske gjenstander- og eller midler.

En kan bare tenke seg til hvordan man i en overgripssituasjon ville vært, og hvordan følelsen av at sine menneskrerettigheter for å være trygg i et samfunn, blir krenket og gravd dypt ned i jordens harde skorpe. Jeg kan ikke forestille meg den skamfølelsen og sårbarheten man vil ha etter et overgrep, og hvordan livet forandres fra det ene sekundet til det andre. Strafferammen rund en slik lovforbrytelse, bøtes med;

Hovedlovbrudd                                                      1.            2.           3.      4.     5.          6.     7.

Seksuell omgang med barn	220		3				34	8	115	56	4
Under 10 år	27		1				2	-	18	5	1
Under 14 år	84		2				9	-	41	29	3
Under 16 år	109		-				23	8	56	22	-

1) I alt 2) Samfunnsstraff 3) Forenklet forelegg 4) Forelegg 5)Bot ved dom 6)Betinget fengsel 7)Betinget fengsel og bot.

Er strafferammene rundt et seksuelt overgrep mot barn (gutter og jenter), for lavt,- mildt etter forbrytelsen?